Forskerne Vincent Eijsink og Svein Jarle Horn har troen på at treflis kan bli fremtidens biodrivstoff. Men biodiesel er ett steg i riktig retning. foto: cristian clausen
Kjøp bilde– En katastrofe for UMBs forskning
Vincent Eijsink og Svein Jarle Horn ved UMB ønsker å utvikle det beste biodrivstoffanlegget i verden. Biodieselavgiften kan, ifølge de to forskerne, bli en brems i arbeidet.
Bildetekst
Kjøp bilde
Følg Østlandets Blad på Facebook:
Ås: – Det er jo det vi håper på, at vi skal klare å få til den beste løsningen, sier Vincent Eijsink mens han og forskerkollega Svein Jarle Horn viser frem UMBs (Universitetet for miljø og biovitenskap) nye, store stolthet.
«Tømmer på tanken-anlegget» er det eneste av sitt slag i Norge. Det to år gamle prosjektet er blant Regjeringens satsinger innen fornybar energi, og har vekket stor interesse i andre land.
– Vi får henvendelser fra hele Europa, opplyser Horn.
Gjennom et såkalt damp-eksplosjonsapparat omgjøres treflis til sukker, som igjen kan bli til annen generasjons drivstoff, bioetanol. Ett tonn treflis gir omtrent 150 liter bioetanol som kan holde futten i et kjøretøy i opp mot 250 mil.
Halvparten på treflis
Om ti år kjører kanskje halvparten av bilistene i Norge på halm og treflis, spår Eijsink og Horn.
Forskerne støtter regjeringspartienes argumenter om at annen generasjons biodrivstoff er mer miljø- og klimafremmende enn biodiesel.
De mener likevel produksjon av biodiesel er ett steg i riktig retning og roper varsku mot Regjeringens beslutning om å innføre full avgift på det omstridte drivstoffet.
I morgen blir forslaget, etter alt å dømme, klubbet gjennom i Stortinget.
– Det er en katastrofe for forskningen, fordi avgiften straffer alle biodieselprodusenter. Dette gjør livet usikkert for alle som vil investere i biodrivstoff. Biodrivstoff utvinnet av for eksempel rapsolje er ikke optimalt, men ved å fjerne etterspørselen, ødelegger man drivkraften bak utviklingen av et optimalt drivstoff, sier Eijsink.
Velter produsent
Biodieselprodusenten Uniol har allerede varslet nedleggelse dersom Stortinget vedtar avgiften. Den splitter nye bedriften lager biodiesel av rapsolje, soyaolje og fettavfall fra slakterier.
– Vi vil gjerne ha bedriftene som samarbeidspartnere, fordi de holder oss på det realistiske sporet. Det er viktig å ha partnere som tenker marked og økonomi. På lengre sikt har vi kanskje ikke bedrifter som vil satse på biodrivstoff, og da forsvinner kanskje produksjonen og kompetansen til utlandet, sier Eijsink.
