(NESTEN) ASTRONAUTER: Gaute Einevoll (til venstre) og Christer Fuglesang har holdt kontakten og er fortsatt gode venner.FOTO: STIG PERSSON
Kjøp bildeRomkamerater med bakkekontakt
Gaute Einevoll fra Ås var snublende nær å bli Skandinavias første astronaut. Men han er ikke sur på vennen Christer Fuglesang som nådde helt opp.
OPPMERKSOMHET: Husfotografen på Norsk Romsenter har Gaute Einevoll og Christer Fuglesang i fokus.FOTO: STIG PERSSON
Kjøp bilde
ROMPRAT: Pressekonferansen skal snart starte. Gaute Einevoll (til venstre) slår av en prat med Bo N. Andersen, direktør for Norsk Romsenter.FOTO: STIG PERSSON
Kjøp bilde
(NESTEN) ASTRONAUTER: Gaute Einevoll (til venstre) og Christer Fuglesang har holdt kontakten og er fortsatt gode venner.FOTO: STIG PERSSON
Kjøp bilde
Følg Østlandets Blad på Facebook:
SKØYEN: Mandag formiddag møttes de to hos Norsk Romsenter på Skøyen. Rikspressen - og Follos største nyhetsorgan - var invitert for å skaffe nye astronauter til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA.
I desember 2006 fikk Christer Fuglesang endelig den etterlengtede turen sin. Turen med romfergen Discovery ble uforglemmelig, også for alle her nede på bakken som fulgte spent med på herr Fuglesang.
Fine opplevelser.
Fysikkprofessor Gaute Einevoll ved UMB hadde noen spesielle dager den gangen. På 90-tallet ble han og Christer Fuglesang bokstavelig talt romkamerater. Svensken nådde helt frem gjennom alle tester og flere år med trening og flere tester. Nordmannen måtte holde seg på bakken.
Jeg satt i San Diego i shorts og laptopen på fanget da jeg fikk beskjed, erindrer Einevoll. Han var ikke ferdig fysikkprofessor den gangen, og har ikke tatt det så tungt etterpå.
Selv om jeg ikke kom med, er det en stor opplevelse å ha vært med på uttaket. Jeg ble kjent med mange av de andre astronaut-kandidatene, sier Gaute Einevoll og nevner mange fine opplevelser underveis i kandidatprogrammet.
Christer er en hyggelig fyr! Vi har holdt kontakten, og han ringte meg et par dager før han skulle opp med romfergen, forteller Gaute Einevoll.
18 år siden.
Astronautjobb er ikke akkurat noen stillingsannonse du finner bak i ØB. På www.esa.int/astronautselection åpner søknadsskjemaene 19. mai. Interesserte over hele Europa søker på de samme jobbene. Alt skjer på nettet. Forrige utlysing av jobben var i 1990.
Når du har fått beskjed, venter halvannet til to års grunnutdanning. Du får lære deg å fly hvis du ikke erpilot fra før, dykke (ting som du har bruk for ved romvandringer) og lære russisk hvis du ikke kan det fra før. Den internasjonale romstasjonen er tospråklig, forteller Christer Fuglesang.
Videre skal en lang rekke fysiske og psykiske krav oppfylles. Kandidatene gjennomgår trening i Köln, Houston, stjernebyen utenfor Moskva, Canada og Japan.
Jeg ble tatt ut i 1992. Romfergeferden er høydepunktet, men du får også følge bemannede romferder på nært hold. En stor del av jobben er å være romambassadør, reise rundt og fortelle om arbeidet vårt, sier Fuglesang. Noen kommer til å ha flaks, mens noen må vente ekstra lenge sånn som meg, legger han til. Med ham tok det 14 år.
En tur til.
Også vestlig bemanning til romstasjonen skal skytes opp med russiske Sojuz-farkoster et par ganger i året.
Om et par år skal romfergene pensjoneres, når romstasjonen er ferdig. Jeg h åper jeg får en tur til. Ca. 2015 står etterfølgeren Orion ferdig. I 2020 skal vi tilbake på månen. Jeg håper på en skandinav også denne gangen. I så måte er det kanskje større sjanse for en nordmann eller danske i forhold til en svenske? undrer Christer Fuglesang. For ordens skyld er han ikke i slekt med noen av Fuglesang'ene i Follo...
Ikke vonbråten.
Jeg søkte fordi jeg rett og slett hadde lyst til å komme ut i verdensrommet, sier Gaute Einevoll.
ØB benyttet pressekonferansen til å høre med vår lokale romhelt om han er djupt såra og vonbråten etter å ha blått slått ut på målstreken.
Har du fått noe svar på hvorfor du ikke ble tatt ut?
Why didn't I get picked for the job? humrer skandinaven henvendt mot Horst Schaarschmidt. Tyskeren leder avdelingen i ESA som administrerer astronautopptaket.
Det finnes aldri én grunn til det, beroliger Schaarschmidt.
@Mener.tittel: