– Urettferdig og uverdig ordning

ÅS: Ved utgangen av 2009 hadde 124 kommuner etablert kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Av disse er det bare Ås av Follo-kommunene som har vedtatt ordningen. Barn som bodde i Ås da de ble plassert i institusjon eller fosterhjem i årene fra 1945 til 1985, og som opplevde omsorgssvikt og overgrep i denne perioden, kan søke oppreisning fra kommunen, mens barn fra de andre kommunene slik det er i dag ikke har rett til oppreisning.

LES OGSÅ:– Kommunene bør rydde opp

Press på kommunene

Tommy Skar har ført saken om vederlagsordningen fra sosialutvalget til vedtak i kommunestyret i Ås, til årsmøtet i Arbeiderpartiet, Follorådet, KS og fylkesmannen i Oslo og Akershus.
– Jeg har henvendt meg til alle kommuner i landet, men det har vært liten respons. I Follo står det dårlig til og svarene de andre kommunene har gitt, er ikke mye verdt, sier Skar.
Han har bedt KS øve større press på de kommunene som fortsatt ikke har innført ordningen. Variasjonen fra fylke til fylke er også stor, og noen har også avvist ordningen helt.
– KS er redd for å presse kommunene, men det bør komme en oppfordring, sier Skar.

Store forskjeller
 

Institutt for kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo har foretatt en kartleggingsstudie om kommunale oppreisningsordninger for tidligere barnevernsbarn. Denne peker på to forhold; at mange kommuner er uten ordning og at det er store forskjeller på ordningene.
– Jeg er glad for at KS har laget denne rapporten og at organisasjonen og KS-direktør Sigrun Vågeng signaliserer at de tar dette på alvor, sier Skar.
Han mener KS egen undersøkelse avdekker at altfor mange av organisasjonens medlemmer har forsømt sitt ansvar og sviktet tidligere barnevernsbarn.

LES OGSÅ:– Ski sier nei til alle

30 ulike ordninger

Blant de 124 kommunene som har vedtatt oppreisningsordninger, er det 30 forskjellige ordninger.
– Ås har en av landets beste ordninger, ikke bare på grunn av beløpets størrelse, men også fordi vi ikke har avkortning ved oppreisning fra den statlige ordningen, sier Skar.
– Kan dårlig kommuneøkonomi være forklaringen på at ikke flere har innført ordningen?
– Jeg mener at det ikke kan brukes som et argument. I alle fall burde det utredes før kommunene avviser søknader. Det blir også feil overfor dem som mener de har krav på oppreisning fordi de ikke får anledning til å forsvare seg, sier Skar.
I Ås må de som mener de har krav på oppreisning søke innen utgangen av 2011. Den største erstatningen som vil bli gitt er satt til 725.000 kroner. Ås kommune regner med at ordningen kommer til å koste kommunen fire millioner kroner. Så langt har syv personer søkt oppreisning.
– Mange kan få oppreisning fra den statlige ordningen, men denne har lang behandlingstid og gir et lite beløp. Jeg mener at her er det kommunene som har ansvar og dette kan de ikke løpe fra, sier Skar.

LES OGSÅ:Oppfordrer Ski til å ta ansvar

Unnskyldning viktig

Vederlagsordningen forplikter og er en unnskyldning for at noen har måttet finne seg i å bli behandlet på en uverdig måte.
– Det er en stor skam at alvorlighetsgraden av et overgrep eller omsorgssvikt avhenger av hvilken kommune man kommer fra. Og det alvorligste er at en del kommuner ikke engang vedkjenner at de har et ansvar, sier Skar.
Han mener det politikerne bør ta ansvar og fronte denne saken.
– De som ikke er med på å ta ansvar, er med på å gjøre en ny urett mot disse det gjelder. Det synes jeg ingen skal bidra til, sier Skar.

Lite kjent

I Ås ble det tatt initiativ til å innføre ordningen etter en henvendelser om oppreisning.
– Er informasjonen god nok?
– Jeg håper det. Det er krav om at ordningen skal gjøres kjent når en kommune har vedtatt ordningen, slik at de som har behov for å søke blir kjent med vedtaket. Men jeg tror likevel det er fare for ikke å fange opp alle, sier Skar.