Med en røykpuster sender biepasseren litt røyk fra brennende trespon ned i bikuben. Røyken roer ned biene, forteller han.
Kjøp bildeVarsom audiens hos selveste dronningen
Iført hatt, «slør» og hansker nærmer vi oss den fornemme boligen. Mannen som kjenner henne best, går uten hansker.
Dronninger møter man helst ikke iført t-skjorte og shorts. I møte med en bidronning av litt andre grunner enn normalt. Men Claus Kreibich insisterer på, og ØB erfarer, at biene faktisk er riktig så snille og rolige. Alle foto: Ole Kristian Trana
Kjøp bilde
Her er hun i egen person. Kubens dronning. Se etter den litt store bien med en gul prikk på ryggen.
Kjøp bilde
Dette er en drone. De stikker ikke, men får parre seg med dronningen én gang, før de blir kastet ut av kuben for å dø. Ganske brutalt, medgir Kreibich.
Kjøp bilde
Jeg kunne snakket om bier i timevis, sier Claus Kreibich, som opprinnelig kommer fra en birøkterfamilie i Tyskland.
Kjøp bilde
Følg Østlandets Blad på Facebook:
ÅS: Audiens krever at han først løfter på dronninggitteret.
På en av disse sitter dronningen, sier Claus Kreibich, og løfter ut rammene fra ynglerommet så snart skattekassene og dronninggitteret er fjernet. Gitteret hindrer dronningen i å få adgang fra ynglerommet til skattekassene. Det bevingede folket som vokter og forvalter skattekassene, har fri ferdsel den andre veien. Skattekassene er vanligvis fulle av et gyldent, flytende stoff som mange av oss mennesker er ville etter.
Men dette er ikke en produksjonskube, det er bier som vi bruker til forskning, forklarer Claus Kreibich.
Steller biene ved UMB
Mannen med bihåndlaget er sertifisert birøkter med 60 egne kuber, men i dag er han ute og steller kubene til UMBs bier. Claus Kreibich er nemlig også avdelingsingeniør for bierøkt ved UMB, og leder for Ås Birøkterlag.
Hver sjuende til tiende dag må kubene stelles om sommeren. Biefolket har den travleste årstiden sin nå, og det er tydeligvis mye de skal rekke i løpet av de gjennomsnittlig tredve-førti dagene de lever nå om sommeren.
- Jeg sjekker om de har nok plass i kuben, yngelstatusen, og vurderer kubens tilstand, forteller Kreibich. Hvis biene får det trangt om plassen, vil de nemlig begynne å sverme.
Sverming ikke ønskelig
- Sverming er bienes naturlige formeringsprosess, men som birøkter er ikke det noe man ønsker at skal skje, sier Kreibich. Når biene svermer, tar dronningen med seg omtrent halvparten av bifolket i kuben, og stikker til et sted, i første omgang som oftest ikke så veldig langt fra kuben de flyttet fra. Etter hvert kan de fly langt. Det er disse hjemløse biene man ser når en sverm klaser seg rundt en grein i et tre- eller litt verre- finner en sprekk i en husvegg og forsvinner inn der.
- Da er det ikke så mye man får gjort, sier den engasjerte birøkteren. Det er ham folk i Ås ringer når de finner en bisverm.
- Da må jeg slå svermen inn i en svermfangerkasse. Bier som er genetisk disponert for sverming, er ikke noe for en birøkter å satse på å ha i kubene. Så de flyttes ikke tilbake, forteller Claus Kreibich.
- Da er man like langt året etter, når biene svermer av gårde igjen. Birøktere avler helst på svermetrege dronninger.
Den største svermefaren er over for i år, svermemåneden er nemlig juni.
Ønsker flere unge røktere
- Forholdene er fine for bier i Follo, sier den tidligere UMB-studenten. Han forteller at det er cirka 40 birøktere i Ås, men at Birøkterlaget gjerne vil ha flere unge medlemmer. Men er birøktingen og kubestellet en fulltidsjobb?
- Tja, det kan være alt fra hobby til næring, men det gir i alle fall en god biinntekt, smiler Claus Kreibich.
