ISOLERTE CELLER: Forsker Charlotte Ramstad Kleiveland har isolert stamceller fra navlestrengen til nyfødte griser. Hun kan nå få de til å bli muskelceller, men er fortsatt et stykke unna å lage kjøtt. FOTO: BJØRN V. SANDNESS
Kjøp bildeVil lage biff uten dyr
Snart trenger ikke slakteren ta livet av ei ku for at du skal kose deg med en biff.
ETT LAG: På bunn av denne flasken, i en næringsrik væske, gror det stamceller. Cellene kan kun gro i ett lag, og dermed leter forskerne etter hvordan de kan få mest mulig overflate på minst mulig areal. – Hvis hadde vi trengt flere fotballbaner, forteller Kleiveland.
Kjøp bilde
Følg Østlandets Blad på Facebook:
ÅS: Du tygger kjøttet. Det smaker og føles som kjøtt. Men biten er laget helt uten kropp, skjelett, nerver og hjerne, dyrket frem i et laboratorium.
– På sikt kan vi kanskje klare å lage hele biffer. Men det vil nok ta mange år, tror forsker Charlotte Ramstad Kleiveland ved Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) i Ås.
LES OGSÅ:Fakta om laboratorium-kjøtt
Kjøtt mer enn muskler
Hun står foran et varmeskap som holder 37 grader celsius. I små glass ligger knapt synlige stamceller i en næringsrik væske. De vokser, og skal utvikles til muskelceller som er hoveddelen i kjøtt.
Det er flere millioner slike stamceller i en navlestreng, og hver celle kan danne 100 kg kjøtt.
– Men et kjøttstykke består også av blodårer, fett og bindevev. Selv om vi klarer å lage muskelceller er det et stykke igjen til vi kan lage hele kjøttstykker, forteller Kleiveland.
– For oss rike i første omgang
Likevel er det det som er målet. Å lage kjøtt i stor målestokk er en stor utfordring, og selv om s hver stamcelle kan gi opphav til omtrent 100 kg kjøtt, vil det være krevende å dyrke nok proteinrik kjøtt til hele verden.
– I første omgang vil nok dette kjøttet bli et alternativ i den rike verden. Men er produksjonen billig nok, vil det nok også komme produksjon i stor skala, forteller UMB-forskeren.
Trenger penger
Hvis finansieringen kommer på plass, tror Kleiveland at vi kan finne laboratoriedyrket kjøtt i matvaredisken innen ti år.
– Så lenge det kan gjøres på en økonomisk bærekraftig måte, vil det nok skje. Hittil har det vært vanskelig å skaffe finansiering til prosjektet. Uten økonomisk støtte blir slike forskningsprosjekter nedprioritert, derfor jobbes det nå med å skaffe midler både innen Norge og i Europa, sier forskeren.
Miljøvennlig kjøtt
Om forbrukerne vil godta dyrket kjøtt er et annet spørsmål.
– Jeg ser ingen etiske problemer med å dyrke frem kjøtt. Det vil minske behovet for produksjonsdyr, trolig gi mindre CO2-utslipp enn i dag, og antibiotikabruken i husdyrholdet vil minke. Folk må ikke tro at vi prøver å dyrke en hel ku, vi lager bare en proteinkilde som i smak og kontur kan minne om kjøtt, sier Kleiveland.
Dyrevernere er imidlertid veldig positive til dyrket kjøtt. I 2008 lovet dyrevernorganisasjonen PETA en million dollar til det firmaet som først selger dyrket kjøtt, senest innen 2012. Det er et veldig optimistisk mål.
– For vegetarianere som ikke spiser kjøtt av dyrehensyn, kan dette bli et alternativ, smiler forsker Kleiveland.
