Rover for liten - rover for stor

Møteplassen
Sted: By the Way i Vestby
De som møtes: Bileiere på Østlandet med Land Rovere.



- Nannanna, sier Are Haaland på to år og peker ivrig, der han står omringet av Land Rovere og Range Rovere i alle farger, modeller og prisklasser på parkeringsplassen utenfor By the Way. En etter en har 26 biler svingt av fra E6-en og cruiset inn på plassen.
- Hører dere at han sier Land Rover, eller? spør en stolt Frode Haaland. Hver andre lørdag i måneden tar han kone og barn med fra Halden til Vestby for å treffe andre medlemmer i Norsk Land Rover Klubb. Disse uformelle lørdagstreffene har pågått i snart tre år og samler Land Rover-entusiaster fra hele Østlandet: Først hilserunde rundt bilene og bilprat før de inntar kaffekoppene på kafeen. Noen ganger drar de på tur etterpå og forlater plassen i karavanestil.
Alltid beredt. Initiativtaker er Kjetil Nilsen fra Vestby, som kan titulere seg som veteranbileier. I dag har han senket lemmen bak på sin Land Rover 1968-modell, og på ”kjøpmannsdisken” har han lagt fram gamle bildeler og instruksjonsbøker. Noen ganger gir han bort bildeler også. Poenget er ikke fortjeneste, men å hjelpe andre, akkurat som speidere. En Land Rover-eier med motorhavari blir ikke forbikjørt av et ”familiemedlem”. I denne slekta er det hilse- og hjelpeplikt.
Nilsen forteller innlevende om Land Roverens historie - fra de første jeepene kom ut på jordene i England som erstatning for traktorer i 1948 - til deres internasjonale anerkjennelse som terrengbiler på de mest tenkelige og utenkelige steder i verden. I Norge har de vært mye brukt av både Forsvaret og Televerket.
Som å møte Jesus. - Jeg fikk for alvor øynene opp for Land Rovere under en ferietur i Skotland i 1996. En dag på vei hjem fra Mysen i min egen Mitsubishi slo det plutselig ned i meg: Det er jo Land Rover jeg bør kjøre! Det var nesten som å møte Jesus, forklarer Nilsen.
Kort tid etter sto en Land Rover fra 1955 i garasjen. Siden har han skrudd, kjøpt og solgt seg innom de fleste andre modeller.
- Det jeg liker best med denne er lemmen og soft-toppen. Lemmen er kaffebordet vårt på tur. Også lyktene er spesielle. De sitter inni grillen, sier Nilsen og vinker oss rundt bilen. Heidi Klubnes fra Langhus blir også med. Selv har hun en 2003-modell, men vet godt hva han snakker om.
- Du blir bare så glad i den når du ser ansiktet foran. Se på’n! smiler hun mot de blide billyktene. I farten minner de ikke så rent lite om blikket til Gråtass på Barne-TV.
Skitt gir status. Det Heidi Klubnes setter mest pris på som fersk i miljøet er den inkluderende og uhøytidelige tonen bileierne imellom.
- Det spiller ingen rolle om du har ny eller gammel bil, hva slags yrke du har, hva du tjener og hvem du er. Alle er like velkomne. Og det er ingen gutteklubb. Hos oss inkluderes hele familien. Når vi kjører i terrenget arrangerer vi leker for barna og koser oss.
Gutter i alle aldere er dog likevel i stort flertall på plassen i dag. Sola speiler seg i mørk, dyr lakk i millionklassen. Men flere av bilmodellene er også både gamle og skitne. Som om de har vært ute i gjørma. Det er nettopp det de har. Å karre seg fram i vanskeligst mulig terreng er noe av moroa med å ha en slik bil. En skitten bil er bare et tegn på virkelig bilinteresse, ifølge bileierne selv.
Tobarnsmamma Hege Hjertholen fra Kolbotn er fornøyd med den firkantede doningen året rundt, selv om lukeparkering ikke er det helt store. Hun og mannen Kim Christensen pleier å ta med seg barna på alle treff. Is på kafeen er lokkemat, når barna begynner å kjede seg. Etter to timer er de nå ved smertegrensa. Flere av Rover-familiene har begynt å røre på seg.
- Men se på han da! Alle snur seg i retning av en diger amerikansk jeep med retning mot oss. Kanskje er han på jakt etter en parkeringsplass, eller bare litt på villspor. Bilen stopper i hvert fall brått og rygger stille ut av området.
- Han tør nok ikke komme hit til oss, nei! Klukker roverne før de etter hvert vender ryggen bort fra det som skjer rundt dem. Noen har åpnet et panser. Det er her de virkelig interessante tingene foregår.