Lave straffer og lite ressurser

Straffene er fortsatt altfor milde i forhold til hvor mange som blir skadet for livet av dette, sier Monica Lindbeck.

Ida I. Bergstrøm

FOLLO: – Det er ikke kontroversielt å påstå dette, det er alle enige i.
At regjeringa har tatt initiativ til en utvidelse av strafferammene for vold i nære relasjoner og sedelighetsforbrytelser ser hun som svært positivt. Lovverket i det hele tatt er svært bra, mener Lindbeck, som roser den rødgrønne regjeringas innsats på området. Allikevel;
– Vi har strenge strafferammer, men de brukes jo ikke. Lave straffutmålinger sier noe om holdninger i samfunnet.
Det skorter dessuten på ressurser og på etterforskning.

Krise i barnevernet

Barna er Lindbecks store kampsak, og hennes største kritikk av det nåværende systemet.
– Det er i barnevernet det er mest krise. Myndighetene er ikke villige til å betale det det koster å få et bra barnevern.
Lindbeck vitner om et barnevern som håndterer mer saker enn noensinne, med minre ressursser. Det er dessuten mer alvorlige saker enn før, hevder advokaten. At hjelpeapparatet har blitt flinkere til å melde saker er en positiv utvikling, men det må følges opp med penger og resursser.
– Det er penger det handler om.

Bedre holdninger

Men det er også tegn til positiv utvikling. I løpet av de 12 årene Lindbeck har stått på har mye skjedd.
– Holdninger har blitt bedre, både i hjelpeapparatet og i domstolene. De tar det mer seriøst. Mange klager på dårlige opplevelser med politiet, jeg har ikke opplevd mye av det. Men også her har det skjedd en kompetanseheving. Krisesentrene har dessuten blitt styrket, det er bra.

Tar ikke ansvar

Lindbeck har imidlertid et viktig hjertesukk til, i forhold til utenlandske kvinner som kommer til Norge på grunnlag av familiegjenforening, og som opplever mishandling.
– Disse kvinnene blir ikke informert om sine rettigheter ved ankomst. Hvis de er så heldige å komme seg til et krisesenter får de informasjonen der. Mange får ikke det og blir sendt tilbake til hjemlandet når de egentlig har grunnlag for opphold.
UDI og utlendingspolitiet gir altså i liten grad informasjon, mens fylkesmannen nekter å innvilge fri rettshjelp med henvisning til at det offentlige har informeringsplikt.
– Du aner ikke hvor mange timer jeg har jobbet gratis for å hjelpe kvinner på grunn av dette.

• » Klikk for å LESE FLERE nyheter fra Frogn
• RSS - Siste nytt fra oblad.no
• RSS - Nyheter fra Frogn

Publisert lørdag 25. juli 2009 kl. 04:30.