Det uskyldige tiåret

DRØBAK: Sjarm er stikkordet for Drøbak studiescenes musikalske fokus på 1950-tallet. Ensemblet bød på en morsom perlerad av melodier i bakgården «Hos Hanna».

Husker du Norgesglasset, radiokabinettet, utklippsboken med alle poptekstene, traktorsko, jukeboks, dongen og de fargerike singelplatene?
Alt er fra femtitallet og ble hentet frem fra glemselen under Studiescenens première på nostalgikabareten «50-tallet for swingende» i bakgårdsscenen «Hos Hanna» onsdag kveld.

SE BILDER:Sommercabaret i Drøbak

Slitesterke melodier

Nærmere femti slitesterke melodier fra «uskyldens» tiår er den reneste «husker-du»-paraden for dagens besteforeldregenerasjon. Ja, også for de som er yngre, mange av melodiene står seg like godt i 2011.
Det samme kan ikke sies om Søstrene Bjørklund og Kurt Foss/Reidar Bø, som er sterkt tæret av tidens tann. Disse sangene blir nærmest parodiske sammenlignet med det unge og voksne lytter til i dag.
Mens både «Rock around the clock», «Bouna sera», «Jailhouse rock» og «Great Pretender» løftes frem som de klassikere de er av Studiescenens sangere.

Loftsrydding

Vi så og hørte Jens Book-Jenssen, Doris Day, Nat King Cole, The Platters, Dean Martin, Bill Haley, Connie Francis, Inger Jacobsen, Lille Grethe, Tommy Steele og mange andre som fikk ungpikeblodet til å bruse og unge menn til å teste ut forførerkunsten. Men det ble aldri mer enn et kyss – etter et halvt år. Målet var barn og familielykke med hjemmeværende kone og kanskje kjøleskap en gang. Aaaahhhh!
Sangene ble presentert gjennom en loftsrydding, hvor mormor, Erna Johannesen, mintes og barnebarnet spurte og grov om den rare fortiden. Og bestefar i Lars-Helge Myklebusts vingebekledde pondus steg ned fra sin himmeltilværelse.

Strutter av sangglede

Innimellom sviktet det litt i intonasjonen for solistene, det rusket litt i stemmebåndene, tekstene satt ikke alltid like spikret og scenen var i minste laget for 17 skuespillere/sangere samtidig.
Men hva betyr slike bagateller når ensemblet som helhet strålte av sjarm, humør og sangglede.
Dessuten fikk de svært god hjelp av bandet under ledelse av Olav Nordsjø Lund med sans for tidskoloritten.
Vi skal ikke underslå at det også var mange gode enkeltprestasjoner, men det var ensembleinnsatsen som glitret mest. Og strutteskjørtene. Og hestehalene.
Rett og rett slett et par hyggelige musikalske historietimer å nynne til.