Ei hinderløype for funksjonshemmede

DRØBAK:Ragnar Dahl har brukt mye tid i Drøbak sentrum den siste tiden, og gått opp løypa sammen med Frognborgere med ulike funksjonshemninger. Resultatet er en rapport som er overlevert rådmannen og som Dahl kommer til å følge opp i forbindelse med budsjettdebatten.
–Jeg er overrasket over hvor mange utfordringer og problemer som finnes for funksjonshemmede i Drøbak. Da snakker vi ikke bare om de som trenger rullestol eller krykker, men også de som har nedsatt syn og hørsel. Det er bare å snu seg rundt så ser vi problemer som kunne vært løst med små midler, sier Ragnar Dahl engasjert og starter med byens forretninger.

Trapper overalt.

– Det er ikke en eneste forretning i sentrum som ikke har trapp. Hva om forretningene hadde en gåstol eller et par krykker stående lett tilgjengelig innenfor døra. Stort bedre er det ikke hos legene og behandlingsstedene. Over apoteket i Storgaten holder fire leger til. Her er det ingen heis, kun en trapp. Det samme er tilfellet hos Drøbak Øre-nese-hals, for å ta et annet eksempel.
Drøbak er i seg selv en attraksjon med sine gamle hus. Gater, fortau og torget er belagt med brostein.
– Det er en vakker idyll, men det er ikke sikkert alle funksjonshemmede synes det. Det er vanskelig å gjøre de store grepene med de gamle husene, men med noen små grep så kunne husene blitt tilgjengelige for de som har nedsatte funksjonsevner. At brosteinen er ujevn er en ting, men det største problemet er de dype og brede fugene mellom steinene. Det er svært vanskelig for folk som er dårlige til beins å ta seg fram. Setter man krykka feil kan det gå galt. Problemet hadde blitt atskillig mindre om man fylte opp fugene med for eksempel sand.
Ragnar Dahl tar oss med til biblioteket.
– Et godt tilbud til alle, men også med hindringer. Rullestolbrukere kan komme seg inn via rampen på baksiden av huset, men de får ikke brukt mer enn halve tilbudet biblioteket gir. Å låne bøker går greit, men IT-avdelingen i 2. etasje er utilgjengelig fordi det ikke er heis. Biblioteket burde også satt opp en plakat ved trappen ut mot torget om at det faktisk er rullestolrampe på utsiden.

For få P-plasser.

Parkeringssituasjonen for handikappede er også dårlig i følge Ragnar Dahl.
– Det er kun syv-åtte merkede plasser spredd rundt i byen. Plassene er dessuten ikke bredere enn vanlige P-plasser. Handikappede skal ofte ha ut en rullestol gjennom sidedøra på bilen og trenger litt mer plass. Flere og bredere plasser hadde vært ønskelig. Som for eksempel utenfor ICA, som jo er den eneste dagligvarebutikken i sentrum. Vi hadde også to P-plasser for handikappede utenfor Narvesen i Storgaten, men disse forsvant uten å bli erstattet da bussen trengte stoppested.
– De offentlige toalettene er også vanskelige å bruke. Et eksempel er toalettet bak Bageriet. Den fjærbelastede døra er vrien dersom man sitter i rullestol. Ikke lett å manøvrere stolen med en hånd fordi en også på holde på døra så den ikke smekker igjen. Selve toalettet er bredt og tilpasset rullestolbrukere. Problemet er at det ikke er håndtak å støtte seg på ved doskålen. Disse er tydeligvis revet løs og så har ikke kommunen funnet det bryet verdt å sette opp nye.

Få teleslynger.

Ragnar Dahl sender flere spark til kommunen og det offentlige Frogn.
– En gruppe funksjonshemmede som er nesten fullstendig glemt er de som sliter med hørselen. Ikke ett offentlig kontor har teleslynge. De eneste teleslyngene vi fant på rundturen var i Fraunar på rådhuset, på to skoler og i kirken.
– På rådhuset burde det også vært merkestriper på gulvet som ledet svaksynte til ekspedisjonsskranken. Dessuten burde gelenderet opp til andre etasje vært utstyrt med etasjeskillere.
– Blinde og svaksynte sliter generelt i Drøbak, spesielt om sommeren når fortauene er fylt opp av kafe- og restaurantstoler og reklameplakater. Mange steder må fotgjengere nesten ut i veibanen for å komme frem. For oss som ikke har funksjonshemninger går det greit, men er du svaksynt eller dårlig til beins så kan det gå riktig galt dersom man tråkker på fortauskanten.
Drøbak er en restaurantby med et stort utvalg serverings- og skjenkesteder.
– Men ikke en eneste av restaurantene er tilrettelagt for funksjonshemmede. På noen av utestedene kommer man greit inn med rullestol, men innenfor døra så kommer hindringene på løpende bånd. Men dette er ikke noe typisk Drøbak-problem. I følge restaurantarbeiderforbundet er dette tilfelle ved hele 80 prosent av landets restauranter.

Isolerte.

– Hvor mange funksjonshemmede er det i Frogn?
– Det vet jeg ikke eksakt, men tallet er stort. Det er atskillig flere enn vi tror, men de er ikke synlige. Mye fordi mange har valgt å bli hjemme i isolasjon. Rett og slett fordi de ikke våger å ta turen ut i hinderløypa. Det er imidlertid ikke så mye som skal til for å gjøre forholdene bedre for funksjonshemmede. Mye kan gjøres med små midler. Som for eksempel bedre merking. Markeringsstreker på gulvet i offentlige bygg, terskelfri tilgang, informasjonsplakater som er lettleste for synshemmede og teleslynger er tiltak som ikke koster all verden men som ville gjort Drøbak til en bedre universell by. Jeg forventer ikke at huseiere og forretningsdrivende skal bygge om fullstendig for å tilpasse seg, men små grep kan gjøre hverdagen mye lettere for ganske mange, sier Ragnar Dahl.