Ellinors bilder fra annerledeslandet

DRØBAK: – Jeg ønsker å få frem hvor mektig, tøff og uberegnelig naturen på Svalbard kan være. Samtidig er den varm og mild, sier Ellinor Rafelsen.

Den velkjente forfatteren beveger seg fra ord til bilderi sin aller første fotoutstilling i Avistegnernes hus i hjembyen Drøbak. Det vil si, hun har vel mer eller mindre flyttet til sitt kjære Svalbard nå, og utstillingen heter da også «Mitt Svalbard».
Her får du både isbjørn, lyset og fjellene. Den som innfinner seg innen åpningen, vil i tillegg få høre både historien bak bildene og andre historier fra den nordligste delen av landet vårt, den som er så helt forskjellig fra alt annet.

Annerledeslandet

– Jeg sammenligner det ofte med annerledesbarnet, forklarer hun.
– Du kan se på 17. mai-reportasjene på tv. Det er vakkert over hele landet på denne tiden, men likevel er Svalbard helt forskjellig fra resten av landet. Man blir ofte mer glad i dette annerledesbarnet. Sånn er det også med annerledeslandet. Når man først blir glad i det, er man solgt, sier Rafaelsen.
Første gang hun var på Svalbard, var i 1999. Da oppholdt hun seg der noen måneder mens hun jobbet og skrev. Senere er det blitt flere og lengre opphold.
– Og allerede fra mitt første besøk har jeg sett at her er det mange motiver, sier hun. Mange er festet til minnekortet og har nå havnet på veggene i Avistegnernes hus.

Sitt eget speilbilde

– Men er du fotograf da?
– Jeg har alltid vært glad i å ta bilder, helt fra jeg fikk mitt første Kodak-kamera på 12-årsdagen. Det året var det NM på ski i Mo i Rana, og jeg syntes at alle pokalene i utstilt i butikkvinduene var fine å ta bilder av, minnes hun.
Da filmen var fremkalt og bildene kopierte, så hun stort sett bare sitt eget speilbilde i vinduene.
– Det var min fotodebut, smiler hun.
Man lærer så lenge man lever og fotograferer. Ellinor Rafelsen er blitt en atskillig dyktigere fotgraf etter dette.
– Fototeknisk er jeg ikke flink, men jeg ser motiver og har sans for detaljer, linjer og utsnitt, forklarer hun. Og har forsøkt å forevige skjønnheten hun ser over alt.

Permafrost

– Svalbard kan være som øynene på en vakker kvinne, skjønt. Men det kan være vanskelig å komme under huden på henne - som å komme under permafrosten på Svalbard. Hun slipper deg kanskje aldri helt innpå seg. Det gjør ikke Svalbard heller, hevder Ellinor Rafaelsen.
Utstillingen er en kulturutstilling, ikke en salgsutstilling - uten at det nødvendigvis vil være helt umulig å få kjøpt et bilde man faller for.
«Mitt Svalbard» blir hengende til 11. mars.