Det ble satt i gang en stor redningsaksjon den gang Harald lot som om han hadde druknet. Her er aksjonen, slik den avdøde tegneren Øivind Enerhaugen så den.
Kjøp bildeEn original på borgen
Harald Hansen var en original skrue, som var godt synlig i Drøbak for endel tiår siden. Målet hans var å spre glede.
Følg Badebyen på Facebook:
DRØBAK: Harald var som mange av sine bysbrødre på denne tiden ansatt på Oscarsborg. Hans påfunn for å gjøre dagene lettere, og kanskje litt mindre ensformige var utallige.
Raus
Han slo vitser på rim, og var av barna i byen sett på som litt av en velgjører. Når humøret og stemningen etter et par bayer var tilstede var han raus med kronestykker til brus og iskrem.
I sitt virke på Borgen fant han av og til dagene lange og kjedelige. Han måtte stadig finne på noe kommers for å få til litt avbrekk i ellers kjedelige hverdager.
Et pek med kommandanten
Han bodde sammen med sin søster i Steinvillaen i Niels Carlsensgate. Hun arbeidet på kjøkkenet på borgen, og hun holdt høner i Steinvillaen.
Hun leverte ferske egg til kommandanten hver uke. En dag hun hadde fri, skulle Harald ta med brettet med egg over til kommandanten. For å lage litt ablegøyer fant Harald på å hardkoke alle eggene før han dro på jobb. Kommandantens reaksjon vites ikke, men Harald ble aldri mer betrodd av søsteren å ta med egg over på Borgen!
«Druknet»
En gang var Harald Hansen satt til noe forefallende arbeid ved Vestre strandbatteri på Oscarsborg. Dette fant han lite givende. Han var alene, og fant ut at han måtte finne på noe for å skape litt liv og røre.
Harald viste at det var allment kjent at han var en dårlig svømmer. Dette ville han spille på denne dagen. Han ventet til det var folk i nærheten som kunne høre han. Deretter fant han et diger stein som han klargjorde for «drukning».
Da soldatene var innen hørevidde, men uten øyekontakt med objektet, kastet Harald først sin velkjente lue på vannet. Deretter besørget han den store stein etter med et behørig plask. I det samme roper han av full hals: -Hjelp!!! Jeg drukner!
Redningsaksjon
Hans solide skrik ble hørt, og en større redningsaksjon ble igangsatt. Man lette og lette, men Harald ble fryktet omkommet. Harald selv lå godt gjemt i krattet inne på land og moret seg godt over spøken.
Da mannskapene diskuterte leting langs sjøbunnen med dregger fant den «avdøde» tiden inne for å stå fram.
Det fortelles at Harald hadde stor fornøyelse over aksjonen som ble satt i gang for å redde han. Det ble også sagt at han tok den store innsatsen under redningsaksjonen som en bekreftelse på sin uunnværlighet på Borgen.
