Forsker på hvordan lyd skremmer fisk

FROGN: I et ærverdig og snart fredet hus ved vannkanten, kan marinbiolog og daglig leder Hans Erik Karlsen fråtse i prosjekter som handler om alt levende i sjøen.

Nå er han ivrig opptatt av å undersøke hvordan lyd kan skremme bort fisken. På datamaskinen svømmer en haug med små brisling, men de koser seg ikke bare.

– Fisken reagerer også

Karlsen skal finne ut hva som må til av lyd for at fiskens adferd endres. Når svømmer den vekk? Hvor mye lyd må til? Dette for å finne ut om fisken skremmes av lyden av seismikkskytingen som pågår i Nordsjøen når det borres etter olje.

– Vi vil vite mer om hvordan hørselssansen til fisken er, blant annet for å se hvordan de forholder seg til støy. Du skvetter når du går på en mørk sti og hører en kvist brekke, slik reagerer også fisken.

– Fisken har smertefibre

– Kan fisken kjenne smerte?
– Det er ikke noe klart og entydig svar på det. Det er noe forskning som viser at for eksem torsk ikke har endret adferd etter å være blitt påført skade, men samtidig ser vi at fisken har smertefibre. Det er jo oppførselen til fisken vi må se etter når vi skal finne ut om de reagerer å smerte. Noen fisk kan endre adferd på den måten at de blir stresset, at de for eksempel slutter å spise. Jeg mener det kan tyde på at den kan oppleve en form for smerte og tenker at det etisk sett er slik vi skal forholde oss til fisken.
 

Kommer studenter

Hans Erik Karlsen har jobbet på stasjonen, som eies av Universitetet i Oslo, i 15 år. Han er eneste fast ansatte, men har ofte praksisstudenter og forskerkolleger på besøk, blant annet fra Sverige, Tyskland og Hong Kong. Hit kommer studenter som skal skrive hovedoppgave eller forske på noe spesielt.
 

Kar på kar

I store kar ute på brygga har Karlsen samlet noen rare fiskearter, som blant annet tangsnelle, som er en type nålefisk. Den er kjempetynn med en smalt nebb. I et annet kar oppbevarer han fire sorter spiselige skjell: Blåskjell, flatøsters, hjerteskjell og stillehavsøsters. Alle er funnet i sjøen utenfor Drøbak. Stillehavsøstersen er spesiell, fordi den gjerne suger seg på et blåskjell, og der vokser den i år etter år.