NYTT LIV: Lena Skjønhaug og hennes hester har bidratt til nytt liv i museumsmiljøet på Seiersten. FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bildeFull galopp på Follo museum
Bygningene på Follo museum er fra en tid da hestene var det mest effektive fremkomstmiddelet. Hva passer da bedre enn at de firbeinte har inntatt museet.
PREMIEHUND: Lena Skjønhaug og hennes premierte rottweiler "Boris". FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bilde
POPULÆRE: Hestene er et populært innslag, spesielt blant de yngste. FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bilde
TIDSRIKTIG: Det er mange generasjoner siden staskledde gjester ankom Børsumgåden i hest og trille for å gå på ball. I dag triller ekvipasjene til Lena igjen forbi hoveddøren. FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bilde
MYE OPPMERKSOMHET:Hestene og stallene på Follo museum får mange besøk og mye oppmerksomhet. FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bilde
KOSESTUND: Når ikke hestene er i bruk så får de gjerne en kosestund på tunet på museet. FOTO: BJØRN CATO WIIG
Kjøp bildeSiste nytt fra Badebyen
Følg Badebyen på Facebook:
FROGN: Det er den 36 år gamle Drøbak-jenta Lena Skjønhaug som står bak det nye og veldig populære tilbudet på Follo museum. Aktive hestefolk, barn og voksne jubler, mens turgåere i området og besøkende på museet gleder seg over liv i havnehagene som omkranser de flotte gamle museale bygningene.
Lena Skjønhaug har i samarbeide med museet stallet opp sine tre hester på Follo museum. De gamle bygningene som museet består av er fra en tid hvor nettopp hesten spilte en viktig rolle. Som for eksempel den gamle skysstasjonen fra Korsegården. Hestene sto nok i rekker rundt bygningen mens skysskarer var inne og losjerte. Derfor blir hestene et svært naturlig og tidsriktig innslag på museet.
Hund og hest.
Det var hunder det startet med for Lena fra barnsben av. Det endte opp med utdannelse som hundefører fra Forsvarets hundeskole. Hund er fortsatt en stor del av hverdagen hennes, og hun driver aktivt med sine tre rottweilere. Hun hjelper også hundeeiere med problemer, og holder dressurskurs med autorisasjon som instruktør. Ved siden av dette har hun som følge av interesse engasjert seg i hest, og også skolert seg betydelig på dette området.
– Det meste av tiden min går med til hester og hunder. En kan trygt kalle dette en livsstil, sier Lena Skjønhaug.
– Jeg har bygget opp en liten FG-godkjent rideskole, hvor jeg underviser i fra det mest grunnleggende innen ridning, til mer avansert dressur og sprang pluss voltige (turning/akrobati på hest). Jeg legger også stor vekt på at elevene skal lære mest mulig om daglig sjekk, stell, behandling, riktig fòring, anatomi, og det å lese hestens språk, for å nevne noe av det viktigste.
Bruker naturen.
Det er naturen som er arena for rideskolen.
– Her finnes verken ridehus eller ridebane med fysisk hindring. Derfor lærer elevene å tenke på en helt annen måte. De må være mer observante på omgivelsene, som å lytte og se seg rundt for det som kan være til fare for seg selv og/eller hesten. Det å "lese" hestene dersom de sanser "fare". Hester er flukt-dyr, som løper dersom farer oppstår.
– Det er mange naturlige hindringer i naturen, som man selvsagt aldri opplever på en bane. Det kan være så lite som en bekk eller et tre som ligger over stien som hestene velger å hoppe over, eller kvister på trærne man må dukke for. Ved å bruke naturen får vi også utrolig mange fine turer i skogen året rundt. Dette kan absolutt anbafels, sier Lena Skjønhaug.
Hun tilbyr også turridning, fordelt på grupper etter deltakernes ferdigheter. Turenes varighet varierer fra 2,5 timer til 5 timer.
– Dette er forøvrig ikke noe kurs som går over et begrenset antall ganger. Elevene rir hos meg ukentlig så lenge de får lov og lyster, sier entusiasten som har kurs for både "litt øvede", "øvede" og "godt øvede".