- Jeg sjokkeres fortsatt av menneskers ondskap

DRØBAK: - Det var en sak i Follo, her så jeg rødt altså, forteller advokaten.
- Det var en mann som totalt hadde fått inn 12 kvinner på visum, han var gift med flere av dem, mange havnet på krisesenter. Han var et av de verste monstrene jeg har vært borti.
Historien tilhører heldigvis de ekstreme unntak. Som det allikevel har blitt en del av, gjennom Lindbecks 12 år lange karriere som advokat med hovedfokus på saker som omhandler barn og vold i nære relasjoner.

Utspekulerte unntak

- De første par årene var det vanskelig, erkjenner Lindbeck.
- Men så utvikler man et slags filter, så man kan koble av når man går hjem. De verste sakene påvirker nattesøvnen. Jeg sjokkeres fortsatt av hvilken grad av ondskap enkelte mennesker kan utsette andre for.
Lindbeck har nylig avsluttet saken der en likestillingsforsker ble dømt for torturlignende mishandling av sin svært unge kone. Rettssaken har fått mye medieoppmerksomhet, en ytterligere belastning i en allerede presset situasjon for alle involverte. Men hun understreker igjen at det utspekulerte og overlagte tilhører unntakene.
- Det vanlige er sjalusi, noe psykiatri, behov for kontroll, og ofte alkohol og rusmidler.

Gratis rådgivning

Lindbeck har fartstid både i Krisesenterbevegelsen og i barnevernet. Siden 2005 har hun hatt kontor i Drøbak. I tillegg til å være bistandsadvokat i en rekke profilerte saker, er hun advokatvakt ved Krisesenteret i Follo.
- Der hjelper jeg alt fra utenlandske kvinner som ikke kan norsk og har vært her i tre måneder til ressurssterke, velutdannede, gifte norske kvinner. Også er det barn i alle aldre.

Menn må få hjelp

Advokaten er fornøyd med Krisesentrene som et lavterskeltilbud til kvinner. Når det gjelder menn har vi en lengre vei å gå. Og da tenker ikke Lindbeck først og fremst på behandling av menn som slår, men forebyggende hjelp som hindrer at volden i det hele tatt oppstår.
- Det er vanskelig for menn å få hjelp raskt, de er nødt til å gå via psykiatrien for å gå hjelp. Mye mishandling skjer på grunn av en krise. Raskere og enklere tilgang på hjelp vil forebygge mye.
Lindbeck forteller om menn som er utsatt for tvangsekteskap som ikke tilbys like god hjelp som jentene.
- Det er like mye tvang for dem, understreker hun.
En del innvandrerkvinner Lindbeck har jobbet med forteller at de aldri ble slått i hjemlandet.
- Så befinner de seg på et asylmottak, og plutselig er mannen ingenting. Han har ingen jobb, kan ikke språket, og er maktesløs i forhold til å løse situasjonen. Kvinner integrerer seg ofte lettere og lærer språk fortere. Du får en forskyvning i maktforholdene i familien, og da begynner mannen å slå.
Hun poengterer forøvrig at det ikke bare er utenlandske kvinner som blir utsatt for vold i nære relasjoner. Problemet er selvsagt også utbredt blant etnisk norske.

Trusler

- Det eneste vi kan gjøre er å slå hardt ned på dette, og det gjør vi, sier Lindbeck, som allikevel etterlyser strengere straffer og mer ressurser.
Hun kjenner til kvinner som lever med skjult identitet i Follo, men kan av naturlige årsaker ikke utdype temaet. Hun nevner også som i forbifarten at hun selv har blitt truet opptil flere ganger etter å ha vært involvert i betente saker.
- Men jeg er glad i jobben min, konstaterer hun.
- Den er givende og interessant.

Publisert lørdag 25. juli 2009 kl. 00:00.
Sist oppdatert lørdag 25. juli 2009 kl. 00:00.