Ragnhild Jølsen skrev om kvinners drifter og attrå så samtiden mente det måtte skjule seg en mann bak navnet. Lørdag viser NRK 2 en times program om enebakkforfatterens liv og forfatterskap.
Hun insisterte på å leve et fritt liv
Lørdag kveld blir livet og forfatterskapet til enebakkforfatteren Ragnhild Jølsen (1875-1908) brettet ut på NRK 2. Hun fødte et barn i København da hun var 21 år, men satte det bort.
Kulturkonsulent Aslaug Tidemann i Enebakk kommune med et portrett av Ragnhild Jølsen, malt av Sigmund Sinding i 1907. 100 år etter sin død ble forfatteren markert i hjemkommunen gjennom hele fjoråret. Lørdag vises en tv-film om hennes liv og forfatterskap i NRK 2 som også Enebakk kommune har vært med å støtte. foto: ole endresen
Følg Østlandets Blad på Facebook:
KIRKEBYGDA/OSLO: Jeg fant en blomst i dag en valmue. Den ville sanseberusende kjærlighetsblomst. I den er det noe av solen og underverdenens mørke, innledes filmen. Gisken Armand gir skikkelse og stemme til den mystiske forfatteren, som vokste opp og døde så ung i Ekebergdalen i Enebakk.
Kvinners drifter og attrå
Ragnhild Jølsen skrev bare fem bøker og er en forfatter som er mer hørt enn lest. Samtiden var ikke klar for en så vill og mangefasettert debutroman som "Ve"s mor" (1903). Hun skrev åpent om kvinners drifter og attrå, likevel mente kritikerne og publikum at en så dristig forfatter umulig kunne være en kvinne.
Hun fikk mye støtte og positive tilbakemeldinger fra andre forfattere og kulturpersonligheter i samtiden. Sigrid Undset skrev: "Av oss to er Ragnhild Jølsen den største".
Ragnhild Jølsen karakteriseres som en skjønnhet: høy, slank, mørk og med nesten svarte øyne. Hun hadde et lettantennelig hjerte og hadde et viktig kjærlighetsforhold til en iseksportør i Kristiania. Et annet forhold, som også trolig gjorde henne gravid, var til maleren Carl Dørnberger i Son. Det var et vanskelig forhold: han var gift og far til små barn.
Det store tragedien
Ragnhild Jølsen insisterte på å leve et fritt og selvstendig liv, slik det var riktig for henne, men klarte aldri å leve i noe harmonisk parforhold.
TV-filmen på en time er billedlagt med naturmotiver fra Enebakk og Ekeberg hovedgård, som var i Jølsen-familiens eie i 250 år frem til 1889. Den store katastrofen i Ragnhild Jølsens liv var da familien måtte gi opp gården av økonomiske årsaker.
En rekke forfattere og forskere kommenterer Jølsens liv og forfatterskap i filmen: forfatteren Nikolaj Frobenius, forfatteren Jonny Halberg, professor Helge Nordahl, Jølsen-biograf Kari Christensen, forsker Astrid Lorentz og forfatter Merethe Lindstrøm.
Spleiselag
Forfatteren Jens Bjørneboe skrev "Drømmen om hjulet" på 1960-tallet om Ragnhild Jølsen. Det er Bjørneboes datter, Marianne Bjørneboe som har skrevet manuset til tv-filmen og hatt regien sammen med Marthe Stokvik.
Laterna Magica står for produksjonen med støtte fra Fritt Ord, Fond for Lyd og Bilde og Enebakk kommune, som har bidratt med ca. 50.000 kroner.