Ås-mannen som får verden til å handle

ÅS: Å si at Morten Jerven fra Ås har markert seg innenfor internasjonale utviklingsstudier, er en sterk underdrivelse. 35-åringen har forelest ved Simon Fraser University i Vancouver, Canada siden 2009. Nylig er han forfremmet til associate professor, som er det mellomste professor-nivået.

Men det er boken «Poor Numbers» som er hovedgrunnen til all viraken. Når Bill Gates skriver om noe i bloggen sin, kaster det oppmerksomhet i alle retninger. Financial Times har anmeldt Jervens bok, som først og fremst dreier seg om tallstatistikk for afrikanske land, det spinkle grunnlaget tallene beregnes ut fra og, ikke minst, hva vi kan gjøre for å bedre situasjonen.

Før Afrika overtar hovedrollen fullstendig, la oss begynne med begynnelsen. Den som tar sats i Ås.

Lærte seg ungarsk og swahili

I 1982, da Morten var fire år, flyttet familien på fem til gården Linnestad i Ås. Studentlivet til Morten startet på Universitetet i Oslo, der han tok idéhistorie. Så ble det interesse for økonomi. Jerven reiste til Ungarn og Budapest for å studere videre.

– Jeg ble tidlig interessert i økonomi som et paradigme (grunnsetning i en vitenskap). Ungarn passet perfekt, der har de gått fra et marxistisk ståsted til et markedsøkonomisk system. De måtte skifte fasit fullstendig. Økonomisk historie ble mitt fag.

Så lærte han seg ungarsk, og studerte blant annet swahili. Faktum er at Jerven lærte seg swahili fra ungarsk.

– Ja da, det gikk greit, det, låter det lett lakonisk.

Krisetider ledet til Canada

Nå vel. Ås-gutten var klar for å sette tennene i mer utdanning, og kom inn ved London School of Economics.

– Da var jeg svært interessert i å se nærmere på økonomien til afrikanske land, særlig i lys av rollene til Verdensbanken og Pengefondet. Kort og godt analysere den økonomiske veksten til disse landene. Jeg gjorde det såpass godt at jeg etter hvert ble oppfordret til å gå i gang med doktorgrad. Men først måtte jeg reise litt rundt i de aktuelle landene for å se om dette var noe for meg, forteller Morten Jerven.

For å oppsummere: Reisingen i Afrika ga mersmak. Doktorgraden ble erobret i 2009. Da skulle han egentlig ha reist til San Francisco for å gjøre sine hoser grønne hos ulike universiteter. Økonomiske krisetider første til at mange av universitetene avlyste. Jerven avbestilte flybilletten i det ene øyeblikket, ble ringt opp i det neste.

– Da var en viss John Harris på tråden, mannen som bygde opp utviklingsstudiene ved London School of Economics. Han var veilederen til kronprins Haakon da han gikk på London School of Economics. Harris hadde blitt direktør ved universitet i Vancouver, lurte på om jeg kunne ta turen over og stille opp til intervju. Vi pakket sakene våre og dro. Siden 2009 har jeg forelest ved Simon Fraser University og bodd i Vancouver.
Sier odelsgutten fra Linnestad gård i Ås.

– Apropos gården; som stigende stjerne på akademia-himmelen, er det vel ikke særlig aktuelt å ta over gården i Ås?

– Jo visst. Det har jeg veldig lyst til!

Ok. Så er han både bokorm og nevenyttig. Morten Jerven er gift med sin amerikanske kone, hun er fra Washington DC, de har ett barn og enda et som ligger an til å komme til verden ved juletider.

Bortgjemt langs en møkkavei

Men vi må, som Albert Åberg, sette oss inn i vårt imaginære helikopter og sette kursen mot Afrika. Hva har møtt Jerven når han har reist rundt i Afrika og observert?

– Bill Gates skriver, med utgangspunkt i boken min, på bloggen sin at nå er det på tide å investere i statistiske systemer i Afrika. Når du reiser rundt i disse landene, det er Malawi, Tanzania, Kenya, Nigeria og Ghana jeg kjenner best, vil du se flotte, nye bankbygninger, mens bygningene der de som jobber med statistikk sitter i, ligger bortgjemt langs en eller annen møkkavei. Menneskene som jobber der sitter med dresser fra 1982, den gangen de ikke hadde datamaskiner, noe de fortsatt ikke har, begynner Jerven.

Og får blod på tann.

– Bokens utgangspunkt er hvordan vi blir villedet av afrikanske utviklingstall. Jeg tar tak i bruttonasjonalprodukt (BNP), hvordan dette vanligvis blir utregnet og hvorfor dette er et problem i afrikanske land. Det grunnleggende funnet er at disse tallene er langt dårligere enn vi tidligere har trodd. Bare i Nigeria finnes det antagelig om lag 40 malavi-økonomier som ikke er talt opp. Det jeg sier i boken er at det er ikke bare slående hvor lite vi vet, det er like forbløffende hvor lite vi visste om at vi vet så lite. Disse problemstillingene er jeg den første som har gravd ordentlig ned i.

Morten Jerven. Fra Ås!

– Verdensbanken, Pengefondet; de vet hvor svake tallene er. Men det politiske systemet krever tall, derfor kan man ikke stille for mange spørsmål ved dem.

– I Norge, hvor det statistiske er under god kontroll av Statistisk sentralbyrå (SSB), tar vi alle tall og lager en sum for 2013, og sammenligner denne med 2012. I mange av de afrikanske landene bruker de én sum det ene året, så bruker de prognosebaserte tall de neste årene. Det er her de kommer skjevt ut fra hoppet.

Har Ås i bakhodet

1993-tallene var gode, fra 2000 har de, ifølge Jerven «beveget seg på skjørisen». I 2010 ble det gjort skikkelige beregninger igjen. Da viste det seg at Ghana var dobbelt så rikt som de trodde de var. I løpet av årene som hadde gått fra forrige reelle beregning, hadde statistikken mistet en halv ghanesisk økonomi.

– 4. november 2010 var Ghana et lavinntektsland. 5. november samme år var de et middelinntektsland. Med andre ord var de et fattig land som Norad burde støtte før beregningen, etter beregningen var de «graduate», i boks. Det er ikke små endringer vi snakker om her!

– Du har beskrevet hva som er problemet med afrikanske lands utviklingstall. Hvordan skal vi løse problemet?

– Vi må senke avstanden mellom dem som observerer og det som blir observert. Vi kan ikke ta tallene for gitt. Nå bruker Pengefondet min tabell som grunnlag for sine utregninger. Det er bra!

– Pengefondet, Verdensbanken og en rekke andre tunge aktører er i søkelyset. Boken din har utvilsomt satt en aktuell problemstilling i brennpunkt. Hvor realistisk er det at vi vil kunne se en varig endring?

– Jeg har fått mange tilbakemeldinger fra dem som driver med nasjonalregnskap i de aktuelle landene. «Tusen takk, nå har du gjort det mye enklere for oss å utføre jobben vår», sier de. Jo mer åpenhet vi får rundt tallene og prosessene rundt dem, jo bedre er det for dem som jobber med dette. Ett er sikkert: Dette er en politisk kamp, og ingen teknologisk problemstilling. Både Pengefondet og Verdensbanken har ressurser til å følge opp.

Snart skal han tale til Styringskomiteen i FN om hva som bør gjøres med afrikansk statistikk i det 21. århundre. Hjemplassen i Ås er likevel langt fremme i Jervens bevissthet. En vakker dag kommer han hjem.

– Vi håper å komme tilbake til Norge når Robin begynner å prate, å gå på norsk skole ville vært fint for henne. Jeg har sagt til faren min «om ti år» i fem-seks år nå. Han tok over gården i 1988. Da var han 35. Jeg er 35 nå ... Vi som vokser opp i dag, vokser opp litt senere, tror jeg.