Follos Annie-jenter

FOLLO/OSLO: – Emilie lå på scenen og sov i går. Og i bilen hele veien hjem også, sier Gulla Martine Nordmoen (8) fra Drøbak. Helt siden 26. juli har de herjet på scenen på Sentrum Scene og terpet dansetrinn, sanger og replikker. 19. september er det alvor og premiére på Sentrum Scene i Oslo. Til sammen er fem jenter fra Follo med i den store oppsettingen om den foreldreløse jenta. Cecilie Græsholt (7) fra Trollåsen, Emilie Omland Grimstad (6) fra Ås, Karine Lesteberg (12) fra Kråkstad, Astrid Langsrud (8) fra Ås og Gulla Martine Nordmoen (8) fra Drøbak. Forestillingslederen, Kristine Hammerstrøm, er fra Greverud.
–Det er kjempegøy, men også et slit, sier Gulla Martine når hun kommer ned fra scenen.
Orkesteret sitter i trappen opp til scenen og spiller lavt på «For et hundeliv». Jentene tripper i salen og venter på klarsignal til å synge sangen. Nok en gang. Alt skal sitte før første forestilling. I dag er første prøveforestilling med publikum i salen.

Viktigere enn skolen.

– Jeg har litt sommerfugler i magen, sier Emilie, som synes de øver mye. Men gøy er det likevel, også i pausene. Kristine Hammerstrøm er godt fornøyd med de unge skuespillerne og roser dem for å høre etter når beskjeder blir gitt.
– Det virker som de skjønner hvor heldige de er. Men det blir lange dager, forklarer hun. Ungene er på skolen før øvingene i Oslo, og må ofte ta seg fri. Astrid har fått mange timer fravær siden hun flyttet inn på Miss Hannigans barnehjem i krølltoppen Annies verden.
– Jeg har hatt en del fri, for nå er det viktigere å være her. De som ikke får fri fra skolen, er nødt til å dra hit uansett. Vi må tenke på alle som har kjøpt billetter, og da må vi jo kunne alt, sier Astrid.

Stemmetrøbbel.

Flere kjente navn kler rollene i musikalen. Elsa Lystad, Marianne Krogness og Karl Sundby er blant de voksne skuespillerne. Daniel Bohr og Christian Lange har regien. Kjendisdøtrene Tomine Malmqvist Harket og Catharina Stoltenberg er også å finne på rollelisten.
Det er nesten litt tilfeldig at Astrid er med. Hun hadde kommet helt frem til den siste auditionen, men så skjedde det noe.
– Jeg var hes den dagen. Hadde egentlig ikke tenkt å dra, men så gjorde jeg det likevel, smiler hun. Sjeleglad for det i dag. Gulla Martine er også glad for at hun fikk rollen. Åtteåringen slet også med leie stemmebånd før siste runde.
– Mamma sa hele tiden at det ikke var sikkert jeg kom til å få en rolle. Men jeg ble så glad og gjorde sånn da jeg kom med, sier hun, og legger hendene for munnen og sperrer opp øynene.
Cecilie tar av seg mikrofonen. Magene romler og hyler etter mat. – Kristine, er det brød her? Jeg har ikke spist siden halv åtte, sukker ei jente. Terping på scenen er viktigere enn mat i magen. Kristines nerver har ikke våknet til liv, og panikken har ikke kommet.
– Ikke enda.

Publisert torsdag 09. september 2004 kl. 00:00.
Sist oppdatert torsdag 09. september 2004 kl. 07:00.