Hundemor med kattehvalp

LANGHUS/OSLO: Dette sjeldne vennskapet mellom hund og katt er en av mange historier i boka «Firbente fortellinger» på forlaget Lille Måne. I hele høst har lytterne sendt sine beste dyrehistorier til P4 og disse er satt sammen til en morsom dyrebok, redigert av P4-programleder Lise Askvik.

Kveldsrituale.

Blant de mange dyrehistoriene er også den om risenschnauzertispa Ronja på Langhus, hvor hun bor sammen med Nina Glommen og resten av familien. I sommer fikk familien også en fem uker gammel kattunge, Otto. Alle var spent på hvordan det skulle gå med de to, men tidspunktet var tydeligvis gunstig, fordi det var midt i Ronjas løpetid. De gikk godt sammen allerede fra starten og plutselig en kveld kunne familien høre ukjente male- og suttelyder fra hundesengen. Der lå hunden rett ut mens kattungen kroet seg ved buken hennes og lå der og diet. Begge så til å storkose seg.
–Begge tittet opp på oss med rolige blikk som fortalte at dette var verdens mest naturtlig ting for dem begge, forteller Nina Glemmen.
Nå er kosestunden blitt et kveldsrituale for Ronja og Otto. Hver kveld ved leggetid hopper katten glad og fornøyd opp til hundemor og hun tar ham kjærlig imot.
–Det virker rett og slett som om hun tror at lille Otto er hennes kjødelige «baby», forteller Nina Glommen.

Forfinet hund.

«Firbente fortellinger» inneholder mange historier som handler om hund og katt som er både bestevenner, surrogatforeldre og voktere for hverandre.
Knut Arnesen på Siggerud har bidratt med en historie om katten Victoria, en feiende flott dame og hunnperser i tre farger. Hun har sin egen, forfinede måte å gå på kattetoalettet. Enten det hun gjør er stort eller lite, graver hun i sanden for å dekke det til. Noen ganger kommer hun i skade for å vifte noen sandkorn utenfor kassen. Ikke særlig pent, må Victoria tenke, stiller seg med frambena utenfor sandkassen mens bakbena står igjen oppi. På den måten når hun fram til sandkornene og trekker dem inn mot kanten av kassens utside. Ikke rart hun er en attraksjon blant gjestene til Knut Arnesen.

En lur hund.

Kate Wilhemsen i Nordre Frogn forteller om sin «lille hund», en grand danois. Nå veier den 80 kilo, men den gang den var hvalp, falt fra en fjellknaus og tråkket over, veide han bare 25 kilo. Hunden gle liggende på bakken og skrek som en stukket gris. Matmor trodde han hadde brukket noe og bar hunden på armene mer enn et kvarters gange.
–Armene ble lenger og lenger for hvert skritt jeg tok. Det gjorde vondt og bikkja kjentes tyngre og tyngre jo lenger jeg gikk. Da vi kom fram til bilen satte jeg, helt utslitt, Zoirro ned på bakken. Den snuste litt, reiste seg opp og satte deretter på sprang. Gjett om jeg ble sint, men samtidig lettet over at han ikke var alvorlig skadet, forteller Kate Wilhelmsen.

Publisert onsdag 09. november 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 09. november 2005 kl. 09:02.