Kortvarig industrieventyr

FOLLO: Hølen hadde et rikt håndverkermiljø rundt midten av 1800-tallet. Den lille byen hadde flere håndverkere enn Son og Hvitsten til sammen. Tre av håndverkerne i Hølen på denne tiden var garvere og flere av dem ble etterhvert ordførere i byen. Stedets siste garver, Ole Wilhelm Wilhelmsen hadde også en fremskutt posisjon i byen som ordfører to ganger. På begynnelsen av 1900-tallet ble det tatt i bruk mer moderne garvemetoder, blant annet basert på uorganiske salter, spesielt kromsalter. Samtidig skjedde det en gradvis overgang til fabrikkmessig produksjon.

Ble slått konkurs.

Ole Wilhelmsen ble syk, trolig som følge av skadelige arbeidsforhold i garveriet og flyttet til Villa "Granheim", som han hadde kjøpt på Kolbotn. Han rakk akkurat å selge garveriet til Hølens kromlærfabrikk før han døde i 1919.
Historien om kromlærfabrikken i Hølen er en av mange lokalhistoriske artikler i Follominne 2005, årboken til Follo historielag. Det er Ingvar Dahl i Hølen som har gjort dypdykk i historien om kromlærfabrikken. Han er styremedlem i Vestby historielag og har også tidligere skrevet artikler i Follominne. Halvparten av artiklene omhandler stoff knyttet til 100-års markeringen av unionsoppløsningen med Sverige og det danske kongeparets ankomst utenfor Drøbak i november 1905. Men de fleste artiklene er, som vanlig, lokalhistorisk stoff fra alle Follo-kommunene.
Ingvar Dahl skriver videre om Hølens Kromlærfabrikk i Store Strandgade at virksomheten forurenset Hølenselva. Særlig ullvarefabrikken ved fossen 200 meter nedenfor ble sterkt påvirket av utslippet. Mens utslippssaken gikk sin rundgang i de lokale offentlige organer fikk fabrikken økonomiske problemer og ble slått konkurs. Kreditbanken i Moss var den største kreditoren og kjøpte virksomheten i februar 1921. Fabrikken fikk gjenoppta produksjonen på helserådets betingelser, blant annet påbud om at avløpet skulle lukkes og ledes til Hølenselva nedenfor jernbanebroen.

Lagt i aske.

Høsten 1922 ble kromlærfabrikken leid ut til to privatpersoner, en bankmann og en garver, som etablerte Hølen Chromlærfabrikk, Joh. H. Paulshus & Fredrik Bolin.
På grunn av investeringer hadde hverken banken eller drifterne inntekt av fabrikken i 1923, mens det var et solid overskudd for driftsåret 1924, som også ble det siste. Natt til tirsdag 16. desember 1924 ble fabrikken lagt i aske, trolig forårsaket av en elektrisk ovn. Fabrikken var Hølens nest største arbeidsplass med 13 ansatte, som alle mistet jobbene som følge av brannen. Det ble holdt auksjon over eiendommen i Store Strandgade og Joh. H. Paulshus fikk tilslaget, men han manglet trolig egenkapital til å videreføre kromlærfabrikkens virksomhet.
Østlandets Blad hadde en kort artikkel om brannen, hvor det fremkom at brannvesenet fra Moss kom for sent til å slukke brannen og at assistansen fra Vestby og Soon heller ikke var til noen nytte. Dette ble sterkt tilbakevist av en fortørnet brannsjef i Hølen. Han påpekte at 16 mann fra Vestby med brannsprøyte var på plass en halv time etter at brannen var varslet og at prøyten fungerte utmerket i tre timer.

Da kongen kom.

Den første delen av årboken omhandler forhold rundt unionsoppløsningen. Ola Teige går så langt tilbake som da Sverige var arvefienden og skriver om hvordan Den store nordiske krigen 1709-1720 påvirket Follo. Ola Syrstad har tatt for seg Aas høiere landbruksskole, idag Universitetet for miljø- og biovitenskap og den svenske innflytelsen i årene etter oppstarten av landbruksskolen i 1859. Folkeavstemningene i Follo i 1905 om unionsoppløsningen og spørsmålet om monarki/republikk bedhandles i en artikkel av Tor Bjørklund og Sven Lindblad, mens O.B. Hansen skildrer kongeparets ankomst utenfor Drøbak 25. november i en artikkel i Akershus Amtstidende. Redaktør O.B. Hansen var øyenvitne til begivenheten fra en båt ute i fjorden. Kongesjaluppen "Stjernen" førte kongefamilien fra "Danebrog" over til "Heimdal" utenfor Drøbak, noe Bernhard Magnussen har omtalt i en egen artikkel. Temadelen om unionsoppløsningen avsluttes med en lengre artikkel om det som skjedde og ikke skjedde ved Oscarsborg, og krigen som ikke kom, ført i pennen av Sven Lindblad.

Fra hele Follo.

Øvrige artikler i Follominne 2005 omhandler Tårnhuset i Kolbotn sentrum, unike funn fra Nøstvedtkulturen på Nesodden, glemte storbønder i Frogn på 1500-tallet. Waldemarhøy bygde- og kultursenter i Ski, utviklingen av Bekk ved Bundefjorden fra gårdsbruk og teglverk til Tømrernes feriehjem, foruten en 25-års artikkel om Nesodden historielag.
Den 43. utgaven av Follominne føyer seg inn i en god tradisjon med lesverdige og interessante artikler. At årets utgave har 100-års markeringen av unionsoppløsningen som tema er rimelig. Morsomt at Follo kan settes på kartet også i nasjonale historiske sammenhenger.

Publisert onsdag 30. november 2005 kl. 00:00.
Sist oppdatert onsdag 30. november 2005 kl. 10:04.