Mektig korkonsert

KOLBOTN: - Tenk at vi kan få til noe så storslagent i Ski, var en publikumskommentar etter konserten med Follo Cantat i Ski nye kirke. et av de mest framførte av alle store korverk, "Elias" av Felix Mendelssohn, sto på programmet. Vedkommende må ha fulgt dårlig med, gjennom snart 20 år har Ann Sæthre hvert eneste år satt opp et av korlitteraturens storverk.

Drap og trusler.

I år var turen kommet til Elias, som skulle vinne tilbake Guds folk, Israel, som hadde vendt seg bort fra troen og dyrket falske guder. Kampen mellom det gode og det onde raste hele tiden med ingredienser som ville gjort James Bond grønn av misunnelse. Historien fra det niende århundre f. Kr. er krydret med grusomheter som drap, trusler og spenning. Men det ender altså godt til slutt – i gårsdagens versjon takket være prosjektkoret og en utholdende dirigent, som ikke sank sammen en millimeter etter to og en halv time på dirigentpodiet.

Dyktige solister.

Dirigenten, "koreieren" og prosjektlederen Ann Sæthre hadde fått med seg et svært profesjonelt beite som solister, alle gode bekjentskaper for Follo Cantat. Bassangeren Njål Sparbo var trygg, presis og full av sangglede i rollen som Elias og fikk god assistanse av Birgit Gudim Søland (sopran), Marianne E. Andersen (sopran) og Ulf Øien (tenor) i kampen for å gjenvinne Guds folk. Sparbo og Gudim Søland bød på en betagende duett der han som Guds mann gir livet tilbake til enkens dødssyke sønn.
Den svært unge sopranen Elisabeth Balfour fra Ski debuterte i klassisk sammenheng med en liten solistrolle som gutt. Henne får vi garantert høre mer til. Dessuten medvirket tre av korsangerne i mindre solistroller: Mona Berge, Berit Holte og Sigrun Kjelsås.

Majestetiske korpartier.

Konserten var først og fremst korets, 50 sangere fra hele regionen som har øvet på dette verket i et halvt år. Men det må til med mange vanskelige korpartier og mye tekst. På den annen side var det mye god hjelp å få i flott musikk og majestetiske korpartier i kø gjennom hele verket.
Det hadde tatt seg bedre ut om sangerne hadde løsrevet seg litt mer fra notene. Med så mye tekst er noteavhengigheten fullt forståelig, men det går ut over spontaniteten. Dessuten tapte koret konkurransen med orkesteret. Fordi de mektigste korpartiene ofte ble ledsaget ikke bare av strykere, men også blåsere og slagverk, ble det en ujevn "kamp", som må tilskrives de akustiske forholdene i kirkerommet. Musikerne fra Den Norske Operas orkester bød nemlig på både dramatisk og fargerik orkesterklang.

to løpet ut.

En ting er å være imponert over dirigentens stødighet på podiet, men hun har jo et langt livs erfaring som korleder. Vel så imponerende var det at sangerne beholdt stødigheten, presisjonen og trøkket gjennom hele verket. Det må være det som kalles sangglede.
Det er bare å se fram til neste vårkonsert. Det ryktes for øvrig at prosjektkoret vil rykke inn i kirken med konsert allerede i november for å feire at koret har gledet seg selv og andre i tyve år.

Publisert mandag 24. april 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 24. april 2006 kl. 17:36.