Bygger Follos første passivhus lag på lag

SKI: – Vi er litt spente på om de som kjøper, velger disse boligene fordi de er ute etter et hus på 106 kvadratmeter i et område de ønsker å bo i, eller om de er aktivt ute etter et passivhus, sier Eline Rølles Friis, prosjektleder for Grønn forretningsutvikling i Skanska Bolig.

Ullgenser og anorakk

Isolasjon er den største forskjellen mellom et vanlig hus og et passivhus.
– Et passivhus har økt isolering; det kan sammenlignes med å ta på seg en ullgenser til. Så er det en vindsperre som kan sammenlignes med en anorakk utenpå ullgenseren. Til slutt er det en dampsperre som tar seg av innerste fukt, som en omvendt regnjakke. Det er prinsippet for passivhus, forklarer Friis.
Veggene i passivhusene Skanska Bolig bygger, er 35 til 40 centimeter tykke. Veggene i nabohusene under oppføring, er 30 centimeter. Tykke vegger og vinduer med ekstra god isolasjon bidrar også til at boligene blir bedre lydisolert mot støy utenfra.

Tette vegger og tak

Ventilasjon er også et avgjørende punkt.
– Ventilasjonen må økes fordi huset er tettere. Alt i alt går det ut på at tilført energi blir mye mindre enn i et normalt hus fra for eksempel 70-tallet eller eldre, påpeker prosjektlederen.
Det er ingen kjøling i passivhus, så om sommeren åpner man vinduer og dører for å lufte som i et vanlig hus.

Sparer strøm

For å bli sertifisert som passivhus, må byggets energibehov til oppvarming ikke overskrides 15 kilowattime per kvadratmeter per år.
– Når det gjelder spørsmål om hvor mye en normal, eldre bolig bruker, er det ingen som kan svare eksakt. Men vi mener det ofte ligger over 100 kilowattimer mot passivhusets 15 kilowattimer.
Det vil si at man fort sparer 20.000 kroner på strømregningen hvert år.

Solfangere

En annen måte å spare strøm på, er å bruke alternativ energi.
– Her på Finstad bruker vi solfangere. Solfangere bidrar til å varme om vann; det varmer opp 50 prosent av alt varmtvann. Nå vi vet at solenergi utgjør 80 prosent av tilgjengelig energi i verden, er det fornuftig å bruke denne energikilden mer. Norge et er velegnet land å bruke solfangere i, slår Friis fast.
– Hva med om vinteren?
– Da er det mye lys allikevel. Det er ikke slik som folk tror, at det er mørkt hele vinteren. Det er en relevant energikilde også da, selv om sommeren selvsagt er mer solrik.

God byggeskikk

Når konstruksjonen er så tett som i et passivhus, må huset bygges uten at det kommer fukt inn. Derfor bygges modulene innendørs og monteres i fint vær.
– Et passivhus er egentlig slik et hus skal bygges; det er god byggeskikk, men her må en ha kontroll på prosessen. Det kan ikke bygges på en regnværsdag.

Å bo i et passivhus
Erfaringene fra andre energivennlige boliger viser at de som flytter inn, skrur opp temperaturen og tar seg flere bad enn før. Dermed blir strømforbruket høyere enn en trodde.
– Derfor er vi ute etter å ha et samarbeid med dem som skal bo her, både for at de skal lære hva som skal til for å lykkes med å bo et slikt hus og for at vi skal lære av dem, påpeker prosjektleder Elise Rølles Friis i Skanska Bolig.