Dugnadsgjengen til "Peter Pan"

KOLBOTN:–Vi driver med dette først og fremst fordi vi har barn med i teatergruppa, men det gir meg også veldig mye, sier Anne Hokholt, leder for kostymegruppa i Oppegård Amatørteaterlag. Hun har vært med i kostymegruppa siden 1997 og sitter nå med ansvaret for at seks mødre fullfører kostymene til 42 skuespillere: alvekjoler, sjørøverutstyr, de glemte barna, Tingeling og Peter Pan.

Hundrevis av dugnadstimer

Rett etter at prøveperioden med "Peter Pan" startet opp i høst hadde kostymegruppa møte med instruktøren, Lill Carin Jakobsen, for å høre hvordan hun hadde tenkt seg kostymene. Da startet arbeidet for kostymegjengen, som har hatt møte to ganger i uken og ofte også tok med seg jobben hjem. Oppgaven har vært en prosess full av tanker, ideer og diskusjoner. De fant frem klær som det kan bli kostymer av, har sydd mye helt fra grunnen, har hatt de unge skuespillerne frem og tilbake til systua på den gamle realskolen for å prøve kostymene, diskutert med instruktøren. Etter flere hundre timers dugnad kom kostymedamene i mål, denne gang også. For det er bare mødre som melder seg til kostymegruppa.
–Når forestillingene er over bæres kostymene opp på loftet i forbindelse med en ryddehelg med ost og vin. Og så er det et halvt år til neste gang, sier Anne Hokholt.

Berører 100 familier.

Oppegård Amatørteaterlag er mye mer enn teaterleder og tekstforfatter Bibbi Neergaard, produsent Lone Schrøder, instruktør, koreograf, musikere, lyd- og lysfolk og alle de som synes på scenen. Bak de 42 skuespillerne er det minst like mange foreldre som deltar.
–Uten dem hadde det ikke blitt noen forestilling. Da måtte ensemblet i så fall ha hyret inn profesjonelle for å gjøre jobbene, og billettprisen ville blitt deretter. Årets "Peter Pan" er likevel den største økonomiske satsingen i OPALs historie med et budsjett på 800.000 kroner. Dette inkluderer innkjøp av eget flytrekk på scenen for å kunne formidle magien i fortellingen. Uten foreldreinnsatsen ville budsjettet ha værtdet dobbelte.
–Vi regner med at ensemblet består av rundt 100 som deltar aktivt. Men det berører mange fler, minst 100 familier, og da snakker vi om noen hundre mennesker, tror Bibbi Neergaard. Det var hun som satte det hele sving, som så ofte før, da hun for et knapt år siden kom med ideen om å skrive om originalversjonen av "Peter Pan" og tilpasse den en familiemusikal.

Gruppa som synes.

–Spennende at vi bidrar med noe som synes, mener Lars Hollænder, som leder kullissegruppa på syv mann. Under armen har han en nymalt rød blomst som skal festes på en bakvegg for å skape natur på scenen.
Gruppa startet opp med snekring på Greverudlåven i oktober etter riss fra instruktøren. Det er som et kreativt forum, hvor alle kommer med ideer gjennom minst to samlinger hver uke. Ideene blir prøvet og diskutert med instruktøren.
–Den største utfordringen er at vi hele tiden må tenke på hvordan vi skal kunne klare å flytte kulissene ut og inn av scenen når scenebildene skal endres, sier Hollænder, som sammenligner jobben i kulissegruppa som en prosess i gruppebygging.

Gikk opp i flammer.

OPAL har hatt ikke mindre enn 30 oppsettinger på 23 år. Det startet med "Trollmannen fra Oz" i 1984, mens "Peter Pan" blir nr. 31. Mange kjente eventyr og musikaler har stått på plakaten.
Publikum setter pris på oppsettingene, som har fått et stadig mer profesjonelt uttrykk med årene. I 1998 mottok OPAL Akershus fylkes kulturpris. Året etter brant "OPAL"-huset på Kolbotn ned til grunnen og 15 års teaterhistorie med kostymer og parykker, manus, noter, videoer og mye annet gikk opp i flammer. Men OPAL reiste seg som Fugl Fønix og har i dag tilhold i den gamle realskolen i Kapellveien på Kolbotn.

Bedre sponsormarked.

–Sminkejobben er mye lettere denne gang enn med "Aristokattene" i fjor. Da skulle jo nesten alle ha kattefjes. Nå snakker vi mer om skjønnsminke, og det er bare Kaptein Krok som skal ha parykk, forteller Wenche Syversen, leder i sminkegruppa. Tove Myrland har tegnet maskene, som er sminkeskjemaene de seks mødrene følger. Selv om mange sminker seg selv, må sminkegjengen være på plass to timer før forestillingen for å hjelpe til så resultatet blir best mulig.
Når teppet går opp for premieren har markedsgruppa gjort størsteparten av jobben med å kontakte sponsorer, få laget trykksaker, programbladet, informere media og henge opp plakater. De seks medlemmene i gruppa startet arbeidet allerede i september i fjor og har siden hatt møter annenhver uke.
–Den viktigste inntektskilden er billettsalget, men vi er også avhengig av sponsorer. Heldigvis er det lokale sponsormarkedet bedre i år enn i fjor, sier Kjell Ødegård, på vei ut for å henge opp de siste av de grønne Peter Pan-plakatene.

Arbeidsvillighet.

Ennå er ikke alle nevnt. Scenearbeidere må til for at forestillingen skal gli knirkefritt. For ikke å glemme de som står ved snortrekkene, alle mannfolk. Når Peter Pan og de tre vennene hans skal fly gjennom lufta gjør de det ved hjelp av et flytrekk basert på vektstangprinsippet. Når alle fire er i lufta samtidig trengs det ti par sterke hender, syv som trekker i tauene og tre som tar i mot der flyturen avsluttes. I tillegg kommer kjøring, lemping, kaffekoking og kakebaking, telefonering, kopiering og mange produksjonsmøter.
Antall "ansatte" i Peter Pan-prosjektet utgjør en mellomstor norsk bedrift, men budsjettet ville fått tykke røde revisorstreker hadde det ikke vært for dugnadsinsatsen. Om et halvt år er dugnadsgjengen på plass igjen.
–Uansett hva vi bidrar med føler vi oss delaktige i produksjonen. Men det er så mye jobb at det er viktig med en positiv holdning, mener "markedsføreren" Kjell Øverland.