OSLO: – Jeg har hørt mye om historien til min egen familie allerede fra jeg ble født, fortalte en rørt Ivar Fæste (72) som måtte kjempe med tårene.
![Facebook-knapp kommer her]()
– Emmerstad var et godt sted å vokse opp for alle som bodde der. Og ja, jeg har hørt om bestefars julekort allerede fra 1913. Bruket lå nærmest brakk og det var i perioder flere som brukte Emmerstad. Blant annet en sjømann som slett ikke tok vare på jorden, sa Fæste.
Helt siden 1914 har familien Fæste holdt til på Emmerstad, en del av Hauger gård i Vestby. Og i flere tiår har Fæste kjempet for barndomshjemmet. Da Norske Skog solgte Hauger gård til Petter Olsen i 2008, ba Fæste Vestby kommune sette fradeling av Emmerstad som konsesjonsvilkår, men fikk avslag. Etter det havnet saken mellom Ivar Fæste og Petter Olsen i rettsapparatet.
I januar ble familien kastet ut av hjemmet.
Mange minner
– Min bestefar fikk fem barn og fortalte meg mye om denne gode plassen, fortalte Fæste.
– Hovedhuset bygget Tofte Cellulose, mens vi bygget hønsehus og bryggerhus. Husk at det var mye penger i cellulose på den tiden. De hadde nok av penger.
Det var en variert type gårdsdrift som ble drevet på Emmerstad. Melkeproduksjon og allsidig planteproduksjon.
– Far har luket mye og vi satte opp hus til fire kuer og to hester i tillegg til 40–50 høner og 4–5 griser. Jeg husker spesielt en gang de skulle male hovedhuset. Men bryggerhuset ble det ikke snakk om å male. Det var det vi som hadde satt opp, så den saken var det bare å glemme, sa Fæste.
Grisehuset og hønsehuset står den dag i dag.
– Har du noen synspunkter på hvordan kontraktene fra 1914 og 1915 var, spurte Fæstes advokat, Aslak Førde?
– Under ryddingen fant vi avgangsvitnemålet til far, fortalte Fæste.
– Det eneste jeg kan lese ut av dette var at det var proffe folk som undertegnet kontrakten. En av dem var styreformannen på Tofte som ikke var noen hvem som helst. Han var blant annet stortingsmann for Høyre.
Drev til 1945
– Bestefar drev gården til 1945 da min far overtok, fortalte Ivar Fæste.
Det var aldri noe tema at det ikke fantes noen kontrakt. Vi tok det for gitt at det var i den skjønneste orden, sa Fæste.
– Bestefar døde i 1957 og det skjedde noe stort. Vi fikk vei frem til huset. Og innmarken stelte vi fortsatt. Men da byggmesteren kjøpte noen fliser til badet, sa det helt stopp. På Emmerstad skulle det ikke være det minste snev av luksus.
– Reflekterte dere noen gang over at det var en oppsigelig kontrakt dere måtte slite med, undret advokat Førde?
– Nei på ingen måte. Men vi skjønte at det skjedde noe da direktør Bang døde. Hans kone trengte et feriested og det ble Svartåsen, som vi kaller det i dag.
Hva er fakta?
I forkant av Ivar Fæstes forklaring ble det mest snakk om bruksrett eller ikke bruksrett.
Advokat Kirsten Borge Berger, som representerer Petter Olsen i Borgarting lagmannsrett, mener det ikke foreligger noen bruksrett og mente at bruken av husmenn opphørte rett etter 1900.
Advokat Aslak Førde prøvde derimot og bygge sine argumenter på å bevise at man kan bygge videre på en kontrakt, selv om den ble inngått i 1914 og 1919. Saken fortsetter i morgen.
