Opererer i hjertet av Holstad

HOLSTAD: Født og oppvokst på tettstedet Holstad i Ås, har dyrlege Jens Casper Hoelstad (40) valgt å bosette seg på gården med samme navn. Han er definisjonen av lokalmann, og kan mye om stedet. Hoelstad-ætten har nemlig drevet gården siden 1600-tallet.
– Jeg er den 16. generasjonen, forteller han.

Dødelig nedleggelse

Mens dyredoktoren syr, kastrerer og opererer firbente små, forteller han gjerne om dette lille samfunnets utvikling.
– Før riksveien og E18 gikk veien gjennom gården vår. Det har både vært togstasjon, butikk, postkontor og skole her. Det ble borte på 1980- og 90-tallet, og noe av Holstad døde i prosessen, sier han.
I tillegg til egne og landlige barndomsminner, har dyrlegen blitt fortalt hvor staselig det var på gården da oldefar Hans Hoelstad bodde der.
– Han var nok mer businessmann enn bonde. Familien bodde staselig og hadde tjenere, sier Casper.
Der "Villa Hoelstad" står nå, sto det opprinnelig en svalgangsbygning fra 1500-tallet. Som 19-åring startet Hans Hoelstad landhandel i den da 300 år gamle bygning før han flyttet butikken ned til der bruktmarkedet ligger i dag, ved rundkjøringen.

Da oppviglerne kom

Der Felleskjøpet ligger i dag, drev Hans Hoelstad teglverk fra 1897 til 1935. Det blir fortalt om Ap-oppviglere fra Oslo som ville at arbeiderne skulle organisere seg, noe som førte til storstreik i 1929. Noen vil hevde det er første og siste gang Holstad har vært dekket i riksmediene.
– Streiken var lite populær hos oldefar. I -35 stengte han verket. Alle mistet jobben og han tok med seg hemmelige tegloppskrifter i graven, forteller Casper.
Selv har han over 100 år gammel tegl på taket, like gode.

Ingen hjemme lenger

Det gode samholdet og "nabokjerringa" er bare et minne for dyrlegen. Med E18 dundrende gjennom Holstad økte også farten på det saktmodige stedet.
– Mor og far jobber, vi bor spredt og avstandene er store. Barna må kjøres hit og dit. Det er aldri noen hjemme lenger, bemerker han.
Det bor ikke mange på Holstad, og alle kjenner alle, på godt og vondt. Det er tydelig at dyrlegen er glad i hjemplassen sin.
– Gården er hjemmet mitt. Jeg håper mine barn vil overta en gang, og at den forblir i familien, tilstår Hoelstad.