SUNT BONDEVETT: Tomten rundt huset på Greverud er ikke stor, men det er tett mellom plantene hos Senterparti-topp Remi Moen. Bringebær er favoritten. FOTO: KARI KLØVSTAD

Kjøp bilde

Hobbybonden i minihagen

Ønsker du å gjøre politisk karriere, må det være toppen av optimisme å stille til valg som Senterpartiets førstekandidat i Oppegård. Landets eneste kommune uten ei ku. Remi Moen (35) tar sjansen.

Annonse

HUSDYR: Bestanden begrenser seg i tettbygde strøk, så "Lillepus" må representere dyrene hjemme hos Remi Moen.

Kjøp bilde

Følg Østlandets Blad på Facebook:

Annonse

GREVERUD: Utenfor huset i Elgfaret blir jeg tatt imot en liten fyr. Han presenterer seg som Hood Robin og forsikrer at jeg bare kan gå rett inn. Selv er han utstyret med pil og bue.
Innenfor møter vi Remi Moen (35). Han er listetopp for Senterpartiet i Oppegård, og vet hvordan han skal avvæpne små krigere. Femåringen får to nybakte muffins og forsvinner for å høre Barnetimen. De to eldste sønnene er på farten andre steder. Det hører også med til historien at der i huset har de rødgrønn regjering, men det kommer vi tilbake til.
Nå benker vi oss i en miniatyroase omgitt av blomster, bær og et stort plommetre, som må ta seg sammen for å holde oppe de tunglastede grenene. Det er lett å glemme at den frodige idyllen befinner seg midt i et moderne, tettbygd boligfelt på Greverud.
Oppegård er blitt kjent som landets mest urbane kommune. Her finnes ikke ei ku eller en gris i statistikken, og det er tynt med annet landbruk.
– Jeg har ikke det store håpet om å bli ordfører, smiler Remi Moen.
Han er klar over at ved siste kommunevalg fikk Senterpartiet 80 stemmer, mens de hadde trengt om lag 400 for på komme inn i kommunestyret. Her går det et skarpt skille i Follo.

Gangsti og Grand Prix

Selv om dataprogrammerer Moen har bodd i urbane strøk det meste av voksenlivet, har han tykke røtter til en hel slekt med fiskerbønder nordpå.
– Jeg kjenner meg hjemme i Senterpartiet. Det står for sunt bondevett og klarer å finne gode løsninger.
Oppegård-mannen må innrømme at fotballhjertet fortsatt banker for Bodø/Glimt, så når Hood Robin kommer for å røve til seg en muffins til, blir sønnen minnet om at hans favorittlag ikke heter Vålerenga der i huset, men...
– Skrotlaget.
Femåringen ler og forsvinner.
– Er det ikke rart; mange er opptatt av at innvandrerne ikke er så norske som oss, og kritiserer dem for å ta vare på egne tradisjoner. Mens det er flere enn meg som har flyttet til en annen kant av landet, men likevel heier på det samme laget hele livet.
– Hvilke politiske saker er du mest opptatt av?
– Gode oppvekstvilkår for barna, kommer øverst. Nå når Kolbotn er i ferd med å bli en by, bør vi få renset opp Kolbotnvannet og få en gangsti rundt, slik at folk får lettere tilgang til naturen.
Personlig tror jeg at jeg er flink til å lytte til folk og finne praktiske løsninger. Det er også viktig at eldre mennesker får en verdig avgang fra den verden vi lever i, og selv om mange er skrøpelige, må de bli tatt på alvor som mennesker.
Ellers er jeg blitt kjent for å ville legge Grand Prix Junior til Kolben, som er blitt et flott kulturhus, påpeker Moen. Når det gjelder Grand Prix, vet han hva han snakker om.

Artig og rart

Entusiasmen lar seg ikke skjule.
– Jeg er vel den eneste heteroseksuelle mannen som har alle DVD-opptakene fra Grand Prix-finalene, og mener dette er det beste eksempelet på felles europeisk kultur. Her kan vi en gang i året få høre serbisk, latvisk og alle andre språk.
– Har du en favorittmelodi gjennom alle tider?
– Det tysker bidraget i 1975. Joy Flemming sang "Ein Lied kann eine Brücke sein" og ble nummer 17.
– Har du andre spesielle interesser?
– Jeg kan skremmende mange postnummer, og du kan vel si at livet mitt er skremmende på bortebane i mange sammenheng. Jeg valgte for eksempel å bli målmann i tenårene, selv om jeg ikke har noen bakgrunn i nynorsk.

Sykkel og bringebær

Hvis noen lurer på hvordan senterpartitoppen tar vare på de grønne verdiene, sykler han normalt til jobben i Oslo. Og for alle dem som synes det er en bragd å ha gjennomført Birken, kan vi minne dem på at det også er et ritt som heter Jotunheimen rundt. Det er på 430 kilometer og går over tre fjelloverganger.
– I år brukte jeg drøyt 23 timer, og det går i ett. .
Selv om Remi Moen aldri har vært bonde, drømmer han om småbruk. Helst på Finskogen. Der han kan være i fritiden.
– Jeg trives med bringebær og har plukket mange kilo ute i naturen denne høsten.
Blomsterprakten er det kona, Anne Christine Grambo, som har ansvaret for. Hun er kommunestyrerepresentant for SV.