Fant håpet: Kristian Steen Hansen fant håpet etter flere håpløse år i en sterkt ruspreget tilværelse. Nå står han frem og håper andre vil gjøre det samme. alle foto: Camilla Tryggestad Visjø
Kjøp bilde– Jeg var en eneste stor flukt
gåsehud: Publikum kunne gå til pause med skuldrene godt nede etter elleve sølvgutter fylte salen med svalende toner.
Kjøp bilde
3_Inngangsord: Bildetekst
Kjøp bilde
4_Inngangsord: Bildetekst
Kjøp bilde
5_Inngangsord: Bildetekst
Kjøp bilde
Følg Østlandets Blad på Facebook:
Ski: – Hadde noen spurt meg for ti år siden om jeg ville stå her og tale forann et så stort publikum, ville man måtte spurt vedkommende om han hadde tatt medisinene sine, sier Kristian Steen Hansen for en ikke så langt i fra fullsatt sal i Ski Rådhusteater fredag kveld.
Publikum som møtte opp for å oppleve Ann-Mari Mellegårds “Arrangement for åpenhet om psykisk helse”, ble opplyst om det å være offer for bipolar lidelse, samtidig som kvelden bød på en massemønstring fra ulike artister i ulike sjangere.
Gjenforent med samfunnet
I flere år kjempet han en grusom kamp som i hovedtrekk utspilte seg inn og ut av ruspsykiatriske avdeling og politiarrest.
– Jeg rømte vekk i rus og gikk rundt meg selv. Jeg var en eneste stor flukt, sier han.
I 2003 fant han håpet og er nå igjen en del av samfunnet og lykkelig gift.
Nestleder i Bipolarforeningen Norge, Halvor Bruun, kunne også fortelle om hvordan det er å leve med bipolar lidelse, og hvorfor det er så viktig å rive ned tabuer og fordommer.
–Kanskje om en, to, tre, eller fire år så rekker flere opp hånden når man blir spurt om man har bipolar lidelse, sier Bruun og ber vedkommende i publikum strekke hånden i været.
Mens bipolar lidelse fortsatt er et temmelig tabubelagt tema, er det i spesielt ett annet land nokså annerledes.
– I USA har bipolar lidelse flere steder blitt moderne, så vi har en lang vei å gå, sier Bruun.
Danset for sin kjære nabo
Det sprang fort fra sjanger til sjanger da alt fra dans og dikt til sang og gitar kom som perler på en snor på scenen. Drage Nordang fra Fagerborg videregående skole bodde i samme blokk som Mellegårds avdøde datter, Birgit, og husker godt den dagen hun døde.
– Det var utrolig fælt. Jeg danset her i dag for henne, sier Nordang, som kunne by på en nokså allsidig og iforseggjort danseopptreden.
– Jeg danser både klassisk, jazz, moderne/ samfunnsdans, step og street, og bruker nok omtrent 15 timer i uka på scenen, sier den fremtidige sceneartisten.
– Må få gråte seg ferdige
Camilla Elise Lundberg og Lena Kristine Lien fra henholdsvis Oppegård og Ski var blant de mange som tok turen innom både konserten på fredag og blant annet foredraget til Eli Rygg som ble holdt på lørdag.
– Det er utrolig fint å være her. Jeg mistet selv min far da jeg var tolv år gammel og fikk da beskjed om å huske det gode og glemme det vonde. Da jeg ble eldre slo sorgen tilbake på meg. Jeg mener det er viktig at barn må få gråt seg ferdige slik at nettopp dette ikke skjer, sier Lundberg.
Les mer og se flere bilder fra arrangementet i ØBs papirutgave på mandag.