Mest likestilt og mest delt

TANKEN OM en likelønnspott ble forlatt under opptakten til vårens lønnsoppgjør, som følge av kryssende interesser og mangel på praktikable løsninger. Men selve målsetningen flyttes over i en stortingsmelding som regjeringen nå varsler, og hvor kjønnsbestemte lønnsforskjeller skal inngå i en bredere, likestillingspolitisk sammenheng. Få vil mene at de rødgrønne har fremstått som spesielt nytenkende, på dette som er minst ett av de tre partienes kjerneområder. Mer utredning lyder derfor i utgangspunktet fornuftig.

Kanskje kan det også være impulser å hente i Harald Eias populærvitenskapelige serie «Hjernevask», som startet på NRK1 mandag? Hvorfor velger menn og kvinner så ulike yrker i det likestilte Norge?, lød problemstillingen. I landet som topper FNs likestillingsindeks, er fortsatt ni av ti sykepleiere kvinner, mens bildet er speilvendt for visse deler av ingeniørfaget. Norge har ett av Europas mest kjønnsdelte arbeidsmarkeder, noe verken handlingsplaner eller konjunkturer hittil har kunnet endre på.

Skyldes så denne gjenstridigheten kjønnsbestemte, genetiske egenskaper eller kulturell påvirkning – dvs. arv eller miljø? Nå er jo tv et medium med en nær sagt genetisk bestemt hang til å sette ytterligheter opp mot hverandre, og det er mulig at Eia brukte det første programmet til å blottstille svart/hvitt-holdninger som ikke er aldeles representative for forskermiljøene.

Det trengs virkelig nytenkning for å få bukt med kjønnsbestemte lønnforskjeller. Men i et fritt, liberalt samfunn kan ikke likestilling frikobles fra idealet om reell valgfrihet. Noe som må innebære en rett til å velge tradisjonelt, om det så skulle skyldes at også genetikken spiller inn. Man får bare si som Eia: Kjør debatt!