Vet ikke nok om pensjonen

Velger du gammel eller ny afp-ordning? Spørsmålet stilles i disse dager til 190.000 nordmenn i et brev fra Nav. Det gjelder personer i alderen 62-66 år som etter pensjonsreformens nye regler får mulighet til å ta ut hel eller delvis pensjon fra årsskiftet. Forhåpentlig blir dette sirkulærbrevet tilstrekkelig klargjørende for mottakere flest. For slikt har vært mangelvare når det gjelder pensjonsspørsmål generelt sett. Spørrerunder av typen «fem på gaten» avdekker stadig vekk at mange ikke har særlig grep om dette med hva de vil få utbetalt den dagen de går av, enn si hvordan pensjonen deres er bygd opp.

Bildet bekreftes i en mer omfattende undersøkelse som er utført på oppdrag av Akademikerne. Her oppgir nær 50 prosent at de har dårlig kjennskap til egen tjenestepensjonsordning og de ytelser den vil gi. Ytterligere 20 prosent svarte «verken god eller dårlig kjennskap». Mens bare 27 prosent – altså ikke stort mer enn én av fire spurte på landsbasis – hevder å ha god oversikt over ordning og ytelser. En nærliggende forklaring blir at pensjonssystemet simpelthen er komplisert, og at informasjonen ut til fremtidige mottakere ikke har lykkes godt nok.

Akademikernes leder Knut Aarbakke påpeker at lavt kunnskapsnivå kan gjøre det lettere å gjennomføre lokale endringer som er mer tjenlig for bedriften enn for dens ansatte. Men kunnskap om egen pensjon berører også muligheten til å følge med i en viktig politisk debatt, og dermed gjøre seg opp en begrunnet mening om hva partiene og de store organisasjonene står for i disse spørsmålene. Jo høyere andel «dårlig kjennskap», dess mer blir dette også et demokratiproblem.

Det er å håpe at pensjonsreformen, og all debatt som har omgitt den, vil endre dette bildet, dvs. at folk flest får bedre muligheter til å holde oversikt over egen pensjonsfremtid.