–Kutt støtten til landbruket

ÅS: Professor Norman Aanesland har forsket på landbruk og landbruksindustri i nesten hele sitt yrkesaktive liv, og denne uken presenterte han sammen med forsker Olaf Holm rapporten "Jordbrukspolitikken - moden for reform".
Han våknet til overskrifter om at han mener 30.000 bønder bør finne seg noe annet å gjøre.
–Jeg har ikke sagt at vi over natten skal kutte ned antallet bønder med 30.000. Det jeg har sagt er at vi i Norge på sikt har et potensiale til å kutte ned antallet bønder, kanskje opptil 30.000, sier Aanesland. Han medgir at det har skapt endel storm i landbruket etter at rapporten ble lagt fram.

Fra 30-tallet.

Selv har han svært sterke synspunkter på norsk landbrukspolitikk, som han mener er styrt av en virvar av støtteordninger og subsidier med rot i gammeldags planøkonomi fra 30-tallet.
–Jeg har selv vært bonde og trodd på ordningene. Men da vi på 70-tallet valgte å produsere enda mer melk, til tross for at vi hadde mer enn nok, forsto jeg hvor galt dette er. Problemet er at det er veldig få personer som har hatt muligheten til å tenke fritt omkring norsk landbrukspolitikk. De fleste sitter med en eller annen binding, mener Norman Aanesland, som har fått "tenke fritt" på vegne av den liberale tankesmien Civita.
Han mener blant annet at dagens jordbruksavtale bør kuttes ut. Målet er å få fornuftige rammebetingelser for innenlandsmarkedet, og forskerne mener at man innen noe tid bør fjerne konsesjoner og boplikt for alle landsbrukseiendommer, samt at alle gårdsbruk bør kunne gjøres om til aksjeselskap. I tillegg foreslår han å fjerne alle produksjonskvoter og all konkurransevridende støtte. Dessuten bør jordbrukssamvirkets fordeler fjernes og samvirket omgjøres til AS med bøndene som eiere. Aanesland mener også at konkurranseloven bør gjelde all produksjon og foredling innen jordbruket.

Høy melkepris.

–Det er svært mange merkelige og etter min mening nokså meningsløse ordninger i landbruket og landbruksindustrien. Se på den høye prisen på konsummelk, altså melk vi drikker. Man har valgt å prissette melken høyt slik at den koster det samme landet rundt, uavhengig av transportkonstnader. Vi stiller spørsmålet: Er det vi forbrukere som skal subsidiere melkeproduksjonen? forteller Aanesland.
Han påpeker også at dagens meierigigant Tine, som eies av 16.000 bønder, ikke gir sine eiere et tradisjonelt utbytte.
–I stedet får bøndene indirekte avkastning ved å få høyere pris for melken de leverer, sier Norman Aanesland.
–Hva ville skjedd om denne ordningen ble avskaffet?
–Vi ville ganske fort fått sett at vi produserer for mye melk, og vi ville fått færre bønder.

Follo ville klart seg.

Han mener Norge er nødt til å se på dagens prisutjevningsordning, et vell av støtteordninger og subsidier, jo før jo heller.
–Dagens ordninger har gått ut på dato, og tjener verken forbrukere og skattebetalerne eller bønder som ønsker å drive som selvstendig næringsdrivende, mener Aanesland.
–Hva mener du om landbruket i Follo, og hvordan ville Follos bønder klart seg etter en eventuell reform?
–Follo hadde nok klart seg bra. Antakelig ville husdyrhold kommet mer tilbake, muligens i noe større enheter. Vi hadde på en annen side fått noe nedgang i kornproduksjonen, sier Norman Aanesland, som påpeker at han i sin tid var gårdsgutt i regionen. Nå er han landbrukets største kritiker.

Publisert fredag 24. november 2006 kl. 00:00.
Sist oppdatert fredag 24. november 2006 kl. 00:00.