GODHET: : Elisabeth G Berge (t.v) utfolder seg kreativt under opphold på brukerstyrt plass. Her filosoferer hun over ordtaket om «en sunn sjel», sammen med de psykiatriske sykepleierne Kirsten Berggren og Eline Mosling. ALLE FOTO: BJØRN V SANDNESS
Nytt liv for psykisk syke
LETTELSE: De gangene Elisabeth har kommet inn på brukerstyrt plass det siste året, har hun følt en enorm lettelse. Endelig noe å lene seg til!
HELDIGE: Kirsten (tv) og Eline (t.h.) syns de er heldige som får jobbe på denne måten, og Elisabeth (i midten) syns hun er heldig som får komme hit når hun trenger det.
OMSORG: Psykisk syke kjenner ofte på en ensomhet, påpeker Elisabeth (i midten). Når det røyner på, er det godt å komme til noen som gir omsorg og en klem, sånn som Kirsten og Eline. Bildene i bakgrunnen har Elisabeth lagd.
godt kjente: Ett av kriteriene for å få tildelt brukerstyrt plass er at personalet kjenner pasienten godt, forteller psykiatrisk sykepleier, Eline Mosling. f
REDDER LIV: Elisabeth G Berge er sikker på at det nye tilbudet, brukerstyrte plasser, redder både liv, ekteskap og familierelasjoner.
TIDLIG INN: For å benytte brukerstyrt plass, må pasienten kjenne sitt eget sykdomsbilde godt og ta kontakt med en gang de merker symptomer på at de trenger stabilisering, sier psykiatrisk sykepleier, Kirsten Berggren.
Follo DPS
Follo DPS: Follo distriktspsykiatriske senter, en spesialisthelsetjeneste innen det psykiske helsevern.
Antallet brukerstyrte plasser på Follo DPS, post 1, utvides stadig. Nå er det 19 pasienter som har tilbudet. Fra starten av har tanken vært at 20–25 plasser kan være et passelig antall. Av totalt 11 plasser på posten, er to plasser reservert pasienter som har kontrakt om brukerstyrt plass.
Raskt etter at en har fått tilbudet, innkalles det til nettverksmøter for at pårørende skal hjelpe til å se symptomene så pasienten tar kontakt i tide. Når en pasient ringer, kan vedkommende komme umiddelbart så sant det er ledig rom.
Miljøpersonalet har fått delegert ansvar for innkomst- og utskrivelser. Personalet har økt kompetansen i å vurdere selvmordsrisiko. Innkomstsamtalen dreier seg om hvordan pasienten har det, hva med søvn og mat, og om vedkommende har suicidale tanker. Målet er at de skal komme seg etter fem dagers opphold.
Tilbudet om brukerstyrte plasser på Follo DPS skal nå med i et stort forskningsprosjekt for å måle effekten. Man vet allerede at antall akuttinnleggelser minker og at funksjonsnivået hos den enkelte øker. Nå er det innholdet i brukerstyrte plasser som skal granskes: Hva er det som har effekt? Er det mat, struktur, å ha mennesker omkring seg, eller hva?
17 av de 19 som har tilbudet i dag, har sagt ja til å delta i forskningsprosjektet.
Følg Østlandets Blad på Facebook:
SKI: – Hadde jeg ikke hatt dette stedet, ville jeg vært under torva i dag, sier Elisabeth G Berge (48) fra Ås. Hun er bipolar og snakker om tilbudet brukerstyrte plasser ved Follo DPS.
Elisabeth er kunstner og åpnet nettopp en utstilling hjemme i Ås. Utstillingen har hun kalt «En annen sol», og den handler om tap og sorg. Puffet til å uttrykke seg kreativt igjen, fikk hun nettopp under et opphold på brukerstyrt plass.
– Psykologen spurte: Kan du ikke male ut gørra di? Da dro jeg ned i Ski og kjøpte lerret, og fikk være på det kreative rommet her på Post 1, forteller hun.
Det er ett år siden Berge, som en av åtte i første pulje, fikk tilbud om brukerstyrt plass. Ett helt nytt konsept i Follo.
– Før dette hadde jeg flere tvangsinnleggelser bak meg. På det verste opptil fire-fem opphold på lukket avdeling i løpet av et år. Etter at jeg kom inn på «brukerstyrt», har jeg ikke vært på «lukket». Dette er hallelujah for meg og flere gjengangere. Når du er så kjørt at du havner på lukket avdeling, er det en ekstrem påkjenning, og veien tilbake blir veldig lang!
Kort varsel, hele døgnet
Intensjonen var da også at tilbudet skulle føre til færre akuttinnleggelser.
– Vi ser en merkbar nedgang i akuttinnleggelser blant dem som har brukerstyrt plass, fastslår Eline Mosling.
Hun og Kirsten Berggren er psykiatriske sykepleiere og de som har tilrettelagt og gjennomført omleggingen. Vel å merke i tett samarbeid med et øvrig tverrfaglig team bestående av miljøpersonell, leder, psykiater og psykologspesialist.
Hvem som får tilbud om brukerstyrt plass er grundig vurdert, også av en spesialist, og utvelgelsen skjer etter faste kriterier.
– Ett er at vi kjenner pasienten godt. Videre må det være personer som har god innsikt i sin situasjon og kan vurdere eget sykdomsbilde. Avgjørende er at de tar kontakt så snart de merker faresymptomene. Her kan de komme inn på kort varsel hele døgnet, og målet er at de skal bedre sin psykiske og fysiske helsetilstand i løpet av fem dager, forteller Kirsten Berggren.
Kriseplan og ny tankegang
På kjøleskapet til Elisabeth henger hennes kriseplan. Den minner henne om når hun skal ringe og be om plass:
– At jeg grubler mye er ett av symptomene på at jeg begynner å bli dårlig. Det som trigger min bipolare lidelse, er når jeg begynner å surre med søvnen. Får tankespinn, og fire-fem tanker presser på samtidig. Eller at jeg begynner å tulle med medisineringen, illustrerer hun.
Tar hun ikke den viktige telefonen selv, oppfordres pårørende til å se og påpeke varselsignalene. Elisabeth sier:
– Dette er en helt ny måte å tenke psykiatri på, både for pasient, pårørende og for systemet. Jeg må kobles om, for tradisjonen har jo vært at du må bli skikkelig dårlig for å få en plass. Pårørende har følt seg som en belastning og noen masetjafser i systemet.
Rammer og omsorg
De gangene hun har kommet inn på brukerstyrt plass, har lettelsen flommet over henne.
– Endelig kan jeg slappe av. Endelig kan jeg lene meg til noe. Her er rent sengetøy og nyvasket gulv. Personalet kommer innom og vekker meg med et «hei», kaffe og kjeks med brunost. Og lar meg sove videre. Jeg blir helt rørt!
Søvn. Struktur. Medisinering. Tre viktige stikkord for stabilisering.
– Hvorfor kan du ikke bare sove hjemme?
Elisabeth smiler over et noe banalt spørsmål, men svarer velvillig:
– Det er tryggheten! Rammene. Noen som bryr seg. Veldig mange psykisk syke er enslige. Også jeg var i en familiesituasjon, men er det ikke lenger. Det skyldes sykdommen. Sykdommen påfører pårørende store påkjenninger. Det er en ensomhet der. Man har mistet så mye. Det er vondt.
– Kan redde liv og familier
Oppholdet skal bidra til å gjenopprette basale behov som alle de som kommer i akutt krise har snublet i. Sånn sier Kirsten Berggren det. I tillegg til søvn, struktur, mat og medisiner, dreier det seg om fysisk aktivitet, sosialt samvær om samtaler.
– Miljøterapeutiske samtaler handler om å gå inn i livssmerten sammen, en del av det som gjør oss alle hele, sier Kirsten.
Elisabeth er sikker på at brukerstyrte plasser kan redde noen ekteskap og familierelasjoner. Selv har hun tre barn i alderen 11 til 21 år, og ser hva dette betyr for dem.
– Før ville sønnen min være hos meg for å passe på mammaen sin. Nå kan han legge det fra seg. Han vet at jeg har et sted jeg kan ringe 24 timer i døgnet. Han har møtt de ansatte, sett stedet og vet hvor han finner meg. Jeg kan sende en sms til ungene og si «Nå er jeg på brukerstyrt». Da kan de svare: «Ok. Sov godt!»
