MASSIV PROTEST: De ansatte ved Ås lensmanns kontor postla på denne tiden i fjor sin hilsen i kampen for bedre lønn i politiet. Nå mobiliserer politiet over hele landet på nytt til stor demonstrasjon i Oslo neste uke.
Politiet mobiliserer til stordemonstrasjon
Het politidebatt blant annet etter innbruddsbølgen i Oppegård. Tusenvis demonstrerer i Oslo neste uke.
Følg Østlandets Blad på Facebook:
OSLO: 25. mars klokken 13.00 braker det løs i Oslos gater. Politifolk fra hele landet samles til kraftig demonstrasjon mot Regjeringens håndtering av politikrisen.
ØBs føljetong om Follo-politiets maktesløshet i bekjempelsen av innbruddsbølgen i Oppegård har medført bred debatt, både på ØBs nettsider og Politiets Fellesforbunds sider (ekstern link).
På nettsidene bekrefter politifolk fra alle landets kanter "den triste politimannens" historie. "Den triste politimannen" forfattet et debattinnlegg under en av sakene på oblad.no. Han sier han ikke orker mer overtidsarbeid, og at kona har gitt ham valget mellom familie eller jobb.
Amper stemning
Lojaliteten og motivasjonen blant politifolk er nå på bunn, og det mobiliseres til tiårets største politidemonstrasjon. Polititjenestemenn og sivilt ansatte fra alle landets politidistrikter samles 25. mars i Oslos gater for å markere misnøyen mot politikernes håndtering av det de betrakter som en dyp politikrise. Også Follo-politiet vil være på plass.
– Det er en veldig dramatisk situasjon. Dette er en kraftfull markering for å vise alvoret i situasjonen, sier Arne Johannessen, leder i Politiets Fellesforbund til ØB.
Han legger til at denne typen markering er langt fra vanlig. Sist gang vi så lignende politidemonstrasjon i Norge var i 1994.
– Det er umulig å si på nåværende tidspunkt hvor mange som kommer, men at det blir flere tusen er det ingen tvil om, sier Johannessen.
– Politiet har fått mer
Misnøyen i politiet har de siste syv månedene ført til at mange politjenestemenn og fagforeningsrepresentanter har hevet røsten og krevd politisk handling fremfor tomme ord. Overtidsnekt og sykmeldinger har vært virkemidler i kampen mot bedre tjenesteyting og en bedre arbeidshverdag. Svaret fra justisdepartementet er imidlertid det samme.
– Den generelle situasjonen er at politiet har fått mer, sier statssekretær Terje Moland Pedersen (Ap) til ØB.
- Den prosentvise økningen er fullstendig uinteressant. Det regjeringen må se på er politiets handlingsrom; de må se på veksten i politiets oppgaver og de utfordringene dette medfører, parerer Johannessen.
Fjorårets oppklaringsstatistikk taler for seg: 2 504 forbrytelser med kjent gjerningsmann ble henlagt.
Johannessen mener norsk kriminalpolitikk er preget av en nisseluementalitet.
[Talestre] Kriminalitetsbildet har endret seg; vi får større og større utfordringer for hvert år som går. Konsekvensen er at avstanden mellom politiets oppgaver og muligheten til å løse dem blir større. Publikums frustrasjon forsterkes.
Begeret er fullt
Mens de rødgrønne og opposisjonen krangler om hvem som har gitt de beste økonomiske rammene, ber politiet politikerne se fakta i øynene.
– Jeg er så lei av den debatten. Sannheten er at ingen av dem har gjort en god jobb. Politikerne har rett og slett forsømt politiet. Å skylde på hverandre er bortkastet tid. De burde heller brette opp armene og jobbe tverrpolitisk mot en løsning. Vi trenger handling, ikke ord, tordner Johannessen.
– Der er ingen kommunikasjon
Johannessen sier politiet og fagforeninger har spilt inn flere forslag, uten at der er politisk vilje til å løse problemet. Ett av forslagene går ut på at polititjenestemennene jobber to og en halv time ekstra i uken for å løse den akutte bemanningskrisen frem mot 2012. Ifølge Johannessen vil dette kunne gi 500 årsverk. Men fra politikernes hold er det tyst.
– Der er ingen kommunikasjon. Det virker som om ikke det er noen i den andre enden, sier Johannessen.
Politiet krever i første omgang
* At politikerne tar på alvor konflikten i politiet, som har vart i rundt syv måneder.
* Økte budsjetter til politidistriktene
* Bedre lønns- og arbeidsvilkår.
* At politikerne trekker tilbake beslutningen om å fjerne forhandlingsretten.