Sibirkulden står for døren - her er tipsene for vedfyring

Meteorlogene varsler at kulden siger inn fra Sibir over det meste av Norge denne helgen. Mange hjem på Østlandet og i Nord-Norge har vedfyring som hovedkilde for oppvarming, mens resten av landet benytter vedfyring for å ta unna ”kuldetoppene”.

Med noen enkle grep i fyringsteknikken kan du få både raskere og mer varme av hver kubbe, samtidig som du reduserer vedforbruket og gjør miljøet en tjeneste.

Raske tips for riktig vedfyring

Bruk tørr ved med vanninnhold mindre enn 20 %. Tørr ved gir raskere fyr og mer varme. Samtidig avgir tørr ved også mindre partikkelutslipp enn fuktig ved. Veden skal minst ha tørket et halvt år, helst ett år.

Ved som lagres ute eller i kalde rom bør tas inn rundt ett døgn før den skal brukes slik at den får romtemperatur. Rogn, bøk, eik, ask, lønn og bjørk gir mest varme per kubbe.

Her kan du selv sjekke været!

Tenn på fra toppen

Overraskende for mange, er at det gir best effekt å tenne på fra toppen. Da vil gassene som avgis når veden varmes opp også antennes og gi varme fremfor å forurense. All veden antennes også raskere, og man slipper sot.

Legg to kubber i bunnen av brennkammeret og stable opptenningsved lagvis oppover. Opptenningsveden bør være på ca 4 cm i diameter. Legg 2-3 opptenningsbriketter eller bjørkenever rett under det øverste laget med opptenningsved og tenn på.

Hold døren oppe til det er god fyr! Vær sikker på at veden tilføres nok luft slik at den begynner å brenne så snart som mulig. Av og til kan det være nødvendig åpne ett vindu når peisen tennes slik at den får nok luft. La ovnsdøren stå på gløtt, eventuelt ha opptenningsventilen åpen til det har tatt god fyr (15 – 20 min).

Legg heller i litt oftere og mindre, med god trekk hele tiden. Store bål er uøkonomiske og gir dessuten høye røykgasstemperaturer, som kan skade peis og skorstein.

Tenk miljø

Brenn aldri malt eller trykkimpregnert trevirke eller klorholdig plast, PVC. Det avgir svært giftige gasser. Ikke bruk vrakved fra sjøen som brensel. Den inneholder salt som blir til klor ved forbrenning. Vrakveden vaskes ut ved å la veden ligge ute i vær og vind i minst et par år