Silje Josefine Bjørnstad har fortsatt synlige spor etter hundebittet. Underarmen er hoven og blå med sår i midten.

Silje ble bitt av hund

Annonse

Følg Østlandets Blad på Facebook:

Annonse

SKI: Da Silje Josefine Bjørnstad skulle levere en blomsterbukett til noen hun kjente, ble hun bitt i underarmen av en schæfer.
–Jeg er vokst opp med hunder, og ble ikke redd. Men det gjorde fryktelig vondt, sier den unge kvinnen. Hun oppsøkte ikke lege med en gang, fordi det ikke var noe stygt sår.
Men over natten hovnet hele underarmen kraftig opp og ble helt blå rundt det åpne såret i midten.
–Da rådet både hundeeieren og alle andre meg til å ta en stivkrampesprøyte, for det var over ti år siden sist jeg ble vaksinert, sier Silje Josefine.
Hun trodde dette var en enkel sak. Men her begynte turneen i Skis helsevesen.

Rundreise.

Dagen etter ringer Silje Josefine til Follo legevakt. Der fikk hun beskjed om å henvende seg til fastlegen sin, eller vakthavende lege i kommunen.
Først ble fastlegen kontaktet. Det var tre kvarter til stengetid klokken tolv, så han svarte, nei, de ville ikke rekke det. Silje Josefine ble rådet til å ringe legevakten.
I stedet for å ringe, valgte Kråkstad-kvinnen i kjøre til Follo legevakt, som ligger i underetasjen på Ski sykehus. Men der var det stengt på denne tiden.
Turen gikk videre til Ski helsestasjon, der Silje Josefine visste at det var åpent. PÅ Helsestasjonen henviste de henne videre til legen som har vakt når legevakten ikke er åpen. Hos denne legen - Torill Lutnæs - ble hun tatt imot av hyggelig personale. Men de ga beskjed om at de ikke hadde stivkrampesprøyte, og legesekretæren lurte på hvorfor hun var sendt dit. Det rette stedet var Ski sykehus, mente de.
–Dette var første gang i løpet av dagen at noen spurte om hendelsesforløpet og ba om å få se armen min, sier Kråkstad-kvinnen.
Legen vurderte såret, og sa at det kom til å gå bra.
–Det som forundrer meg mest er at jeg utallige ganger fortalte at jeg var blitt bitt av en hund, men jeg måtte helt til vakthavende lege før noen stilte meg et spørsmål om skaden, sier Silje Josefine Bjørnstad, som ikke har hilst på så mange hunder siden schæferen satte tennene i armen hennes. Den har fortsatt ømme, blå skjolder, men sårene er i ferd med å gro.
Hun er ikke i tvil om at hun skal få tatt en stivkrampesprøyte, i tilfelle uhellet skulle være ute igjen.