Skal lage gass av grisemøkk

SKI: Helge og Kirsten Underland fra Ski driver foreningen Hjelp til selvhjelp i Afrika, og trekker gjerne ungdommen inn i hjelpearbeidet. Cecilie gikk videregående sammen med en av sønnene til Underland, og spurte om å få være med.
– Jeg kommer til å lære masse og skaffe meg praksis på en helt unik måte, ivrer Cecilie.
Hun studerer Chemical Engineering ved University of Bath i England. Denne sommeren bruker hun fire uker som volontør for foreningen.
– Studiene tar for seg alle prosesser, som kjemisk, olje, gass og vannkraft. På papiret har jeg lært mye om biogass. Nå får jeg prøve det ut i praksis! Dessuten blir det fantastisk spennende å bo med lokalbefolkningen. Jeg elsker å reise, men har holdt meg mest i Europa. Oppholdet i Kenya vil gi helt andre inntrykk enn å være turist, sier Cecilie.

Engasjerte unge

Når Kirsten er rundt på skolene og presenterer foreningen, opplever hun at ungdom generelt er opptatt av å hjelpe. Også i fjor hadde de med seg lokal ungdom, og to jenter har allerede avtalt å bli med neste år.
– Skal du påvirke noen, er det lurt å starte med de unge, sier Kirsten.
– Jeg blir imponert over at de er interessert og engasjerer seg. Når de spør, må vi jo si ja, fremholder Helge.
Så gjelder det å finne meningsfylte oppgaver til volontørene. I Cecilies tilfelle var det ikke vanskelig. Studiene samsvarer perfekt med biogassanlegget som skal ferdigstilles i sommer.

Møkk fra 120 gris

Anlegget bygges ved Kataluni Secondary School i Kitui, Kenya. Den har 320 elever som skal ha te om morgenen, en blanding av bønner, ris, mais og poteter midt på dagen og te igjen om ettermiddagen. Alt kokes nå på vedfyrte ovner i tette kjøkken. Tømmer er dyrebart og egentlig forbudt å hugge. Helsefaren er stor for dem som står i røyken. Vedfyringen skal erstattes med gassbluss, produsert av grisemøkk.
– Vi begynte å grave hullet i fjor sommer, for massen trengtes til fundamentet for grisehuset som måtte bygges, forklarer Helge.
Nå er hullet seks meter dypt og seks meter i diameter. I sommer skal bunnplaten støpes og tanken mures. Når Cecilie ankommer, skal selve domen, altså toppen, lages.
Foreningen har sørget for at Nicodemus, skolens vaktmann, har blitt opplært i grisehold. Purka Doris Day har allerede fått ti grisunger og venter ti til, takket være rånen Napoleon. Før jul skal det være 70 gris i grisehuset. Totalt skal de produsere 120 griser i året. Den lokale byggelederen for biogassanlegget, David Jesse er generaldirektør i ABC Kenya, foreningen for biogassentreprenører i landet.
– Blir en ung, blond jente som Cecilie tatt på alvor i dette selskapet?
– Det tror jeg! Alle hvite blir høyt respektert i Kenya, sier Kirsten.

Hakuna Matata

Cecilie skal ikke bare bistå byggeprosessen, men delta i hjelpearbeidet og bli kjent med tradisjoner og levesettet i Kambastammen.
– Også må vi jo ha møter på rektors kontor, sier Helge med en liten latter. For slikt er en langdryg affære, med innskriving i møtebøker, hilsninger, te og brød før man omsider kommer til poenget.
– Vår største utfordring i hjelpearbeidet er tempoet. Vi har så mye vi vil få gjort når vi er der nede, mens de har veldig god tid. Hakuna matata! Men, det er klart: Når det ikke har regnet på tre år, er det bare å vente, da, utdyper han.
– Og de er like glade uansett. Det opplever jeg faktisk litt frustrerende, forteller Kirsten.
Skolen i Kitui var en av fire som søkte om biogassanlegget. Foreningen valgte denne fordi skolen har spesiallinjer som biologi og landbruk. Tomten og beliggenheten passer bra. Dessuten er rektoren en person som foreningens lokale kontaktmann, Daniel, kjenner som en stødig kar.