Dette koster mer enn hotell-luksus

Døgnprisen for hytteeiere er svimlende høy.

– Hytta er en hobby og en livsstil, sier Tor Erik Andersson.

Fristed

Han har bygget hytte ved vakre Skjørefjorden i Sør-Trøndelag.

– Mange kjøper ferdige hytter, men bortsett fra råbygget har jeg bygget alt selv. Det gir meg en spesiell nærhet til hytta. Den er et fristed hvor jeg går rundt og pusler - snekrer, beiser og hogger. Eller drar ut og fisker etter laks, torsk, lyr og uer.

Fornøyelsen er ikke billig. Andersson regner sammen: Han betaler kommunale avgifter, vedlikehold, strøm, kloakk, materialer og avdrag på lån.

– Det blir cirka 50.000 kroner per år. Noen år bruker jeg mer, andre mindre, sier Andersson.

Kostbar kos

– Du kan like gjerne bo på luksushotell for hva det koster å ha hytte, sier Agnes Bergo, daglig leder av det uavhengige rådgivningsselskapet Pengedoktoren.

En gjennomsnittlig fritidseiendom koster, ifølge Statistisk sentralbyrå, 1,3 millioner kroner i innkjøp. Så kommer de andre utgiftene på toppen.

– Har du en lånefinansiert hytte til 1,5 millioner kroner som du bruker fire uker per år, kan døgnprisen bli høy, sier Bergo.

Svimlende døgnpris

Når Bergo regner sammen drifts- og renteutgiftene for en lånefinansiert hytte til halvannen millioner kroner, blir årsprisen 98.000 kroner.

Ved fire ukers bruk, som er gjennomsnittlig bruk av hytter i Norge, blir ukeprisen 24.500 kroner og døgnprisen 3.500 kroner.

Til sammenligning koster et bra rom for to på Grand Hotel i Oslo 2410 kroner. Har du derimot en hytte til samme verdi, som ikke er belånt, blir døgnprisen en smule rimeligere enn rommet på Grand: 2343 kroner, inkludert tapt renteinntekt på alternativ banksparing.

Lav prisstigning

Selv med bare 3 prosents innskuddsrente på banksparing, er altså ikke hytta noen god investering.

Bergo presiserer at hun ikke har tatt hensyn til eventuell prisstigning. Hun tror heller ikke på høy prisstigning i hyttemarkedet de nærmeste årene.

Det har vært en moderat prisstigning på hytter. I Trysil, et av Norges mest populære hytteområder, har prisveksten vært beskjeden:

– Det er mye å ta av. Dyre objekter går trått, mens de rimelige hyttene på 1,5 til 2 millioner blir solgt. Vi har ikke akkurat budrunder, men vi har noen kjøpere til hver, sier megler i Hedmark Eiendom 1, Willy Storsnes.

Skattetrykket

Trysil er ikke alene om de manglende budrundene. Ifølge Eiendomsmeglerforetakenes Forening var prisstigningen på norske hytter på én prosent fra 2009 til 2010.

Norske boliger hadde i samme periode en vekst på åtte prosent.

Nye skatteregler gir såkalte sekundærboliger en ligningsverdi på 40 prosent og påfølgende høyere formuesskatt. I tillegg kommer eiendomsskatt, som stadig flere kommuner innfører. Økt skatt vil kunne dempe prisveksten ytterligere:

– Dersom skattetrykket blir større, vil det få konsekvenser for hyttemarkedet, sier Christian Vammervold Dreyer, leder av Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF).

Går i arv

Men utgiftene skremmer ikke hytteeierne:

– Jeg selger aldri. Hytta er en arv til min datter, sier Tor Erik Andersson.

– Utgiftene er ikke så viktige for dem som har hytte. Har man råd til hytte, klarer man det som kommer i kjølvannet også, kommenterer Dreyer.

– Det er andre betraktninger enn de rent økonomiske som spiller inn når nordmenn kjøper seg hytte. Hytta er et familieromantisk prosjekt. Den skal være et sted der familien kan møtes og slappe av med yatzi, vafler og alt det andre man ikke har tid til i en travel hverdag.

Verdsettes høyt

Familien lukker lett øynene for kostnader som har med «kos» å gjøre, enten det er fluefiskehobbyen, båt- eller hyttekjøp.

– Selv om det gir kostnader og arbeid å ha hytte, setter mange nordmenn veldig stor pris på å ha sitt eget sted som de kan komme tilbake til år etter år, sier Agnes Bergo.

– Burde man egentlig la være å kjøpe hytte og investere i for eksempel fond i stedet?

– Nei, penger i banken gir liten glede i seg selv, sier Agnes Bergo.

– Gir hytta deg glede, og du har råd til den, er den deg vel unt. Da har du avkastning i form av livskvalitet. Men kostnadene gjør at den ikke nødvendigvis er noen økonomisk gunstig investering.