Bittersøt symfoni

En del desserter kan være svært krevende å sette vin til.

Genistrek

I moderne kokkers desserter er det gjerne flere sprikende elementer på tallerken som kludrer det til. Her er sammensetningen flott og gjennomtenkt, men ett av elementene har en kraft som gjør at vi skal tenke oss om litt.

For uansett hvor søt bananen er, hvor syrlig og bitter kumkvaten er, eller hvor lett og sprø kjeksen er – her er det kanelkremen som dominerer.

Tom Victors genistrek er grapefrukten, som i dette selskapet bryter godt med det søte og samtidig tar et første tak i kanelkremens sødme, slik at ettersmaken føles fet, men langt fra søt.

Marsala

Vi trenger friskhet til det fete, og en Riesling vil bidra med dette. Men mange dessertviner som er laget på denne druen, mangler både trøkk og alkohol nok til å få rensket opp i munnhulen.

Derfor kan en søt Chenin Blanc fra Loire eller en dessertvin fra Jurançon, med litt høyere alkohol og rikelig med syre, være et bedre valg.

En annen spennende retning å utforske er Marsala – som det drikkes altfor lite av i kongeriket. Kanskje ikke så rart når det er så lite tilgjengelig.

Den marsalaen som står i polhyllene, er som regel ikke så attråverdig, og den som er i bestillingsutvalget, er i manges øyne for dyr.

Ambassadør

44537 Marsala Superiore Oro Vigna La Miccia, Marco de Bartoli, Marsala, Italia. Kr 404,- (BU) passer veldig godt til kanelkremens fedme, aroma og spicy varme.

Det eneste jeg får lyst til, er å bytte ut Tom Victors rester av julekake med en skikkelig biscotti – så ville det vært enda morsommere.

Vinen er laget som en sherry og er søt, men ikke klissete. Med god syre er den en flott ambassadør for hvor elegante og balanserte disse hetvinene kan være.

Etter fem år i fat har den fått et preg av tørket frukt og krydder, men har fremdeles ferskheten og friskheten vi trenger til fruktdesserten. At vinen i tillegg smaker appelsin, øker samklangen mellom tallerken og glass ytterligere.