Søtt og sydlig

Selv om jeg liker å fremme de nære ting, og synes råvarene bør være så kortreiste som mulig, har jeg for lengst sett sannheten i øynene:

Her til lands har vi lite spennende å by på i den lange, kalde årstiden. Nå lengter jeg etter fantastiske, morsomme og unorske smaker som banan, kokos, pasjonsfrukt og mango.

Kumkvat

Men det er viktig at man ikke ser seg blind på alt det forlokkende som finnes på grønnsakstorget. Mange fargesprakende frukter og grønnsaker smaker faktisk lite eller ingenting.

Jeg tenker på varer som stjernefrukt, dragefrukt, minimais og alle typer umoden frukt. Papaya synes jeg for min del heller ikke noe særlig om.

Nei, da velger jeg heller en sødmefull ananas eller en artig liten sitrusfrukt som heter kumkvat. Denne miniatyrfrukten er lite kjent, og brukes kanskje mest som pynt på fruktfat.

I motsetning til andre sitrusfrukter har den lite innmat, det er skallet som blir frukten. Kumkvat kommer virkelig til sin rett når den syltes med sukker, siden den er litt bitter.

Barnslig god

En annen morsom sitrusfrukt er grapefrukt, og da gjerne den rosa varianten, som ikke er fullt så bitter som sin gule søster. Den passer bra i fruktsalat, som sorbé, som en artig dimensjon i en middagssalat og til grillet fugl eller fisk.

Så er det bananen, som er så barnslig god at den ikke er til å komme utenom. Dette er en av de få fruktene jeg ikke kan forestille meg i en salt rett.

Til det er den for fet i konsistensen, det blir nesten litt ufriskt. Jeg vet den brukes i middagsretter i karibiske land, og jeg har selv spist den på en sydenreise der den var fast tilbehør til barrakuda – uten videre suksess etter min mening.

Uendelige variasjoner

Ukens rett er mer som en suppe med frukt oppi, enn en fruktsalat med saus. Den fyldige kanelsausen/-suppa er laget etter prinsippet for anglaisesaus.

Dette prinsippet er basis for vaniljesaus og iskrem, og burde være på alles repertoar.

Med denne metoden kan man lage variasjoner i det uendelige. For eksempel kan friske mynteblader trekke i sausen (deilig til mørke sjokoladedesserter), eller man kan smakssette sausen med masse friskrevet limeskall.

Slik gjør du det

Kok opp fløte, melk, kanel- og vaniljestang. Visp sammen eggeplommer i en bolle, og hell den kokende melkeblandingen over plommene mens du pisker. Hvis du er heldig og melken er varm nok, vil sausen nå tykne.

Hvis ikke må du helle den tilbake i kjelen, og røre fram og tilbake med en slikkepott slik at sausen tykner litt. Må ikke koke, for da blir det eggerøre. Siles og avkjøles. Visp inn sitronskallet.

Kumkvatene deles i to og kokes opp i vann. Kok dem opp én gang til i nytt vann, slik at litt av det beske fjernes. Så koker du dem opp en tredje gang i ½ dl vann og sukkeret. Trekkes til de er helt møre. Når de så avkjøles, blir de syltede og litt transparente i fargen.

Grapefruktene skrelles eller skjæres ned med en skarp kniv, slik at du får vekk alt skallet. Skjær deretter forsiktig ut lekre båter uten skinn. Bananen skjæres i biter. Grapefrukt og banan vendes inn i kumkvatsukkerlaken. Slik kan det godt ligge et par timer før servering.

Anrett fyldig kanelsaus i bunnen, legg marinert frukt oppå. Noen sprø kjeksrester gjør susen på toppen. Jeg hadde noen goro igjen fra jul, men Digestive eller smørkjeks gjør også nytten.