– Teaterpublikummet kommer til å få stor glede av Mariann fremover, mener Nationaltheatrets førstedame, Lise Fjeldstad, om skuespiller Mariann Hole fra Kolbotn.
– Det ordner seg på scenen, Mariann!
«Måken» handler ikke om ære og berømmelse, men om evnen til å holde ut. Akkurat slik det er å være skuespiller.
- Det er ofte slik at de rollene man får, blir til drømme-roller og en fin opplevelse, sier den unge skuespilleren Mariann Hole fra Oppegård. Akkurat nå er drømmerollen Nina i «Måken» på Nationaltheatret. BEGGE FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN
Mariann Hole og Lise Fjeldstad i en scene fra «Måken», hvor alle leter etter lykken, men ingen finner den. BEGGE FOTO: CHRISTIAN CLAUSEN
Følg Østlandets Blad på Facebook:
KOLBOTN/OSLO: Den unge skuespilleren Mariann Hole (28) fra Kolbotn står i Nationaltheatrets toppetasje, hvor det er première på Anton Tsjekovs «Måken» lørdag 21. november. Hun spiller en ung og ambisjonsrik skuespiller i forestillingen og står samtidig selv i startgropen for sin egen scenekarriere.
Det er Mariann som er Måken i det klassiske dramaet på Amfiscenen. Dette er den siste av mange store roller hun har fått tildelt de siste årene.
– Det ordner seg nok
Det startet med debuten som Ophelia i «Hamlet» på Riksteatret i 2007, dernest som Petra Stockmann i «En folkefiende» og den yngste broren i «Brødrene Karamasov», begge på Nationaltheatret. Mariann spilte også i Jon Fosses «Barnet» på Rogaland Teater og har hatt diverse roller i Radioteatret.
– Kanskje har jeg vært heldig, men jeg har en erfaring med at alt ordner seg. Sånn må jeg tenke, hvis ikke klarer jeg ikke å leve et normalt liv.
– Hun er så flink, så.
Det er Nationaltheatrets førstedame, Lise Fjeldstad, som kommenterer fra sidelinjen. Fjelstad har hovedrollen i «Måken». Med denne rollen tar hun også avskjed med nasjonalscenen etter 34 år.
– Teaterpublikummet kommer til å få stor glede av Mariann fremover, legger hun til. Mariann smiler. Som de fleste andre unge skuespillere ved teatret er hun ikke fast ansatt, men er inne i sitt andre år med kontrakt.
Spennende rollegalleri
– Nina i «Måken» er nok den flotteste unge kvinnerollen jeg har gjort til nå. Den er nesten som en drømmerolle. Teaterstykket handler om en kvinne som utvikler seg til å bli et bevisst tenkende menneske i dette spennende rollegalleriet, hvor alle vil være lykkelige, men ingen lykkes.
– Og så er det en ære å få spille sammen med så mange flotte skuespillere. Bare tenk deg Espen Skjønberg på 86 år. De gir meg mye, jeg lærer av deres erfaring.
At Mariann havnet på Nationaltheatret skyldes først og fremst hennes egen dyktighet, men også en liten porsjon tilfeldighet. Hun ble med Hanne Tømta fra Rogaland Teater og over til Nationaltheatret da Tømta satte seg i sjefsstolen i Oslo for snart et år siden.
Må prestere
– Jeg har alltid ønsket å bli skuespiller, men da jeg var liten visste jeg jo ikke hva det innebar.
– Nå vet jeg det, og angrer ikke et sekund. Selv om det handler om å klore seg fast og prestere hver eneste gang for en som er frilans.
Som for andre i Oppegård som har valgt scenen, startet det i Oppegård Amatørteaterlag (OPAL) – med «Aladdin» og «Aristokattene». Senere ble det «musikk, dans og drama»-linjen på Ski videregående, Nordisk institutt for scene og studio (NISS) og til slutt Teaterhøgskolen. Mens hun gikk på Teaterhøgskolen klarte Mariann å forhandle seg frem til et syv måneders opphold på et teaterinstitutt i New York.
Ensemblefølelsen
– Jeg har spilt rollen som Nina i «Måken» en gang før. Det var på Ski videregående, hvor jeg hadde en fantastisk dyktig dramalærer, Grete Barbro Hansen. Hun har fulgt meg opp hele veien. I neste uke tar hun med seg hele dramaklassen på Ski for å se på «Måken».
– Hva er det beste ved å være skuespiller?
Nokså lang tenkepause. Før det kommer kontant: – Ensemblefølelsen. Og at det er nye konstellasjoner for hver eneste oppsetting. Jeg har alltid en sorg når forestillingen tas av plakaten og ensemblet oppløses.
– Heldigvis venter et nytt ensemble om noen uker. Hvis jeg er flink og står på.
