Ingierstrandveien 12, som kommunen og en hemmelig hjelper vil gjøre tilgjengelig for allmennheten. FOTO: BJØRN V. SANDNESS
Kjøp bildeHemmelige hjelpere vil hjelpe med milliontomt
Da budrunden gikk over kommunens makspris var rådmannen nødt til å kaste inn håndkledet. Så kom hjelpen.
Følg Østlandets Blad på Facebook:
OPPEGÅRD: Under lukket møte i mars bestemte et samlet formannskap at rådmann Harald Toft skulle by maks 7,1 millioner kroner for Ingierstrandveien 12, som ble lagt ut for tvangssalg i januar. Kommunen tapte budrunden, og en privatperson fikk sitt bud stadfestet til 7, 450 000.
Kommunen ville kjøpe den unike eiendommen med 50 meter strandlinje, som ligger rett inntil Bestemorsstranda, for å gjøre den tilgjengelig for allmennheten.
Vi snakket om det etterpå og syntes det var dumt at vi hadde satt en makspris, sier Inger Johanne Bjørnstad (V).
Det var jo full enighet om at vi burde prøve å få til dette.
Hemmelig hjelper
Men få dager før påsken var altså løpet kjørt. «Alt har sin pris», sukket rådmannen, som var nødt til å gi seg.
Men så fikk kommunen tilbud om en pengegave; 360 000 kroner pluss eventuelle omkostninger. En organisasjon i Oppegård syntes det var så viktig at strandtomta ble allmenn eie, at de ville hjelpe kommunen å by over det stadfestede budet.
Hvem som har gitt gaven er hemmelig, organisasjonen ønsker inntil videre å være anonym, forteller en forholdvis lavmælt Harald Toft.
Kjøpet er nemlig enda ikke i boks, og selv om sannsynligheten er stor så ønsker ikke Toft å ta ut gleden på forskudd.
Vårt bud er stadfestet, men involverte parter kan påklage stadfestelsen siden dette er tvangssalg. Tida for å kunne påklage har ikke utløpt enda.
Kan få alt dekket
Kommunens engasjement i saken er at allmennheten skal få mer boltreplass på et område som allerede er knyttet opp til et friluftsområde på Svartskog, sier Toft.
Det er fantastisk at medlemmer i denne organisasjonen har engasjert seg for å få til dette. Og det er storsinnet fra kommunens side at de har muliggjort kjøpet, mener Toft.
Kommunen har for øvrig søkt om å få kjøpssummen helt eller delvis dekket av staten. Oppkjøp av friluftsområder har vært en bevisst statlig politikk i Norge siden 1958, med fast bevilgning på stastbudsjettet.