Marit - ikke helt som an dre pensjonister!

Unni Fjeld
unni.fjeldoblad.no

KOLBOTN: Næmmen er du her og da, Marit?
Ordene kommer fra en dame som passerer oss i det vi følger med Marit Goborg inn på Greverud sykehjem. Det er mange som er på hils med Marit for hun er både her og der, alltid på farten - og alltid til fots.
Jeg holder meg jo i form når jeg går så mye da, vet du.
Ingen skulle tro hun har passert 80. Sant å si ser hun minst ti år yngre ut.
På grunn av diabetes må jeg gå mye, og det holder meg i form, forteller hun.

Gir undervisning. Marit jobbet som lærer i 24 år, og har vært ved Kolbotn, Vassbonn og Greverud. Hun gikk ikke av da hun nådde pensjonsalderen heller, men fortsatte til hun var 73 år. Nå gir hun ekstraundervisning til elever som ønsker det, ved Frivillighetssentralen.
Jeg trives så godt sammen med barn og unge, og jeg har noen 10.klassinger som ønsker litt ekstra påfyll for å forbedre karakterene for å øke sjansene til å komme inn på det de helst ønsker på videregående. Jeg gir undervisning i matte og engelsk, og det er veldig hyggelig å oppleve at jeg har hjulpet flere elever til å oppnå mye bedre resultater siste året på ungdomsskolen.
En av de som benytter seg av dette tilbudet er Anne-Lene Holtmann.
Marit er kjempeflink til å lære bort, og det er jo mye enklere å ta til seg lærdommen når du får eneundervisning. Jeg merker at jeg har veldig godt utbytte av dette. Det er mange som kunne trenge litt ekstra hjelp men som enten ikke vet om dette tilbudet, eller ikke har lyst til å få ekstraundervisning. Det er jo utrolig dumt å tenke sånn. Med forbedrede karakterer har man i alle fall større muligheter for å komme inn på det man vil på videregående, sier Anne-Lene som setter stor pris på Marit.

Leser på sykehjemmet. Hver mandag reiser Marit til Greverud sykehjem for å lese høyt for beboerne på sykehjemmet. Akkurat nå er det "Guttedager på Kolbotn" av Kåre Petersen hun holder på med, og det blir godt mottatt. Vi følger med henne inn på en av dagligstuene på sykehjemmet, og alle har lyst til å høre Marit lese fra Kåre Petersens egne beretninger om oppveksten på Kolbotn. To av tilhørerne, Kjellaug Eva Kamperud og Julie H. Røed (født Baalsrud) forteller at de synes det er veldig hyggelig å bli lest for, og alle som har satt seg godt til rette i godstolen i stua er enig om at det er ekstra hyggelig når Marit leser om noe de kan kjenne seg igjen i.

Rydder på biblioteket. En annen fast oppgave Marit har hver eneste uke er å rydde bort bøker i biblioteket på Vassbonn skole. For bibliotekar Marit Heyerdahl er dette til stor hjelp.
Vi har ikke midler til å ansette noen til denne jobben, og det er mange bøker som skal ryddes og settes på riktig plass hver eneste uke. At Marit tar seg av den jobben en gang i uka, betyr at jeg kan bruke tiden min til nyttigere oppgaver enn å sette på plass bøker, sier skolebibliotekaren.

Dekker og ordner til lunsj. En annen av ukens dager er Marit opptatt med å dekke bord og forberede lunsjen på Frivillighetssentralen som er et åpent tilbud for alle mot en mynt eller to i inngangspenger til innkjøp av mat.
Leder av Frivillighetssentralen, Bibbi Neergaard, kan ikke få fullrost Marit nok.
Mennesker som henne er med på å holde samfunnet i gang, og de bidrar til at andre får dekket sine behov for hjelp, sosial kontakt og nærhet. Marit er et sånt menneske som bidrar til at andre får et bedre liv. Spesielt den gode evnen hun har til å gi unge mennesker tilbake troen på seg selv ved at de får litt drahjelp med fag de sliter med. Det er veldig positivt. Marit er et veldig godt eksempel på frivillighet og her på Frivillighetssentralen er vi veldig glade for det hun gjør. Her er hun obersten og jeg er menig, sier Bibbi og gjør honnør for Marit.

Nok tid igjen. Marit forteller at hun har nok tid igjen til seg selv, både til å lese bøker og se på TV eller gå lange turer.
Jeg er så heldig at jeg har en robotstøvsuger som jeg bare kan sette i gang så jobber den på egen hånd. Og så er jeg alene nå så det blir ikke så mye å gjøre hjemme. Mannen min er død, og jeg har overlatt huset til min datter og hennes familie som trengte større plass, og så flyttet jeg inn i underetasjen hos en venninne selv.
Jeg er sånn som trives best når jeg har mye å gjøre og kan gjøre noe for andre. Jeg har vært både speiderleder og drevet med teater i OPAL. Mannen min og jeg var med og stiftet OPAL sammen med vår yngste datter. Vi spilte alle tre sammen i "Trollmannen fra Oz". Der var jeg "tante Emma", og i lang tid etterpå var jeg kjendis på Kolbotn og alle kalte meg bare tante Emma. Det var sånn jeg ble kjent med Bibbi også.
Du stiller opp helt gratis for andre, blir du ikke lei?
Nei, det blir jeg ikke. Det vanker gjerne en blomst til jul. Det er hyggelig. Men jeg synes jeg får betalt for det jeg gjør ved å oppleve at jeg kan glede andre,
sier Marit Goborg.