Dikt fra føtter som måtte flykte

KOLBOTN: Før åpningen av Samuel Olou sin utstilling "Where am I going", delte seks elever ved Oppegård kvalifiseringssenter sine tanker og følelser med tilhørerne i form av små dikt.

Elevene er flyktninger som har gjennomgått et to dagers skrivekurs i regi av Norsk barnebokinstitutt. Som vandreutstillingen «Where am I going», er skrivekurset en del av fylkets kulturpolitiske plan.

Mektige historier i små dikt

En av de seks som delte et glimt av sine opplevelser, var irakiske Suhad Ali, utdannet lærer i samfunnsfag.

Etter krigen i Irak i 2005, flyktet hun med familien til Kairo i Egypt, hvor de bodde i tre år. Sommeren 2008 kom Ali til Norge med ektemann og tre barn. Nå bor de på Greverud, og trives godt der.

– Naboene er hyggelige, smiler Ali.

Her er diktet hun leste på utstillingsåpningen lørdag:

Da jeg kom til Norge sov jeg ikke på tre netter.
Var det riktig å komme hit?
Vinteren var trist, men sommeren luktet bringebær, solbær og grønne hager.
Og jeg så en regnbue.
Det er rettigheter her. Og plikter.
I Norge har folk lært seg å stå i kø.
Suhad Ali

Mennesker i et vakuum

– En vakker, sterk og tankevekkende utstilling, sa Kjell Magne Bondevik, leder for Oslosenteret for fred og rettigheter, i åpningstalen etterpå.

– Den skaper en stemning av mennesker i et vakuum.

Videre skildret han kontrastene mellom hvordan vi mennesker bruker føttene våre i forskjellige situasjoner, i forskjellige deler av verden.

– For et privilegium å ha føtter å gå med. Slik kan vi oppleve nye steder, nye situasjoner og nye mennesker. Men noen tvinges på vandring mot sin vilje. De må forlate hjem, og kanskje også familie.

Publisert lørdag 27. februar 2010 kl. 17:07.
Sist oppdatert lørdag 27. februar 2010 kl. 17:36.