TRUBADUR: Med gitaren i fanget og Evert Taubes tekst og melodi både overrasket og imponerte verdensstjernen Solveig Kringlebotn publikum i Kolben mandag kveld. begge FOTO: AMUND LÅGBU

Se, Kringlebotn spiller gitar igjen!

De fremmøtte i Kolben fikk ikke bare en fantastisk konsert. De fikk også oppleve Solveig Kringlebotn slik de aldri før har sett henne.
Henrik Aasbø
Publisert 12.10.2010 kl 13:53 Oppdatert 12.10.2010 kl 13:57

Tips en venn på e-post:


DUETT: At Solveig (til venstre) og Ina Kringlebotn synger på samme scene hører med til sjeldenhetene. Derfor var opplevelsen i Kolben ekstra stor.
ENERGISK: Det var en både opplagt, god og allsidig artist vi fikk oppleve mandag kveld. Solveig Kringlebotn koste seg på scenen.

KOLBOTN: Solveig og niesen Ina Kringlebotn sammen på en lokal scene er en begivenhet i seg selv. Mandag kveld fikk vi også mye mer.

– Gitar har jeg ikke spilt siden begynnelsen av 20-årene, sa Solveig i det hun gjorde seg klar til å akkompagnere Inas svenske kjæreste, bassbaryton Ludvig Lindström. Sammen fremførte de Evert Taubes «Brevet från Lillan».

LES OGSÅ: Tante Solveig er fortsatt mesteren

Slik det begynte

Det mange sikkert ikke vet eller husker, er at det var slik Solveig Kringlebotn begynte. Fra hun var 10–11 år reiste hun rundt i Follo og opptrådte med sang og gitar, nesten hvor som helst. Oppegård gamlehjem for eksempel, ikke langt unna der Kolben i dag ligger.

Det hele startet med Edvard Grieg, ja, i Kolben altså. «Solveigs sang», som Solveig i sin tid lærte av Randi Helseth hjemme i Ås. Denne gangen med annen versjon, med elektronisk band, bestående av Atle Halstensen, Peter Baden og Håkon Iversen. Sistnevnte er for øvrig Solveigs fetter.

Da både Ina Kringlebotn og hennes kjæreste, Ludvig, entret scenen, ble det nesten for et familietreff å regne.

Langflat tango

Etter en avdeling med Grieg, til dels med tekster av Bjørnstjerne Bjørnson, fikk vi flere av Evert Taubes flotte viser. Spesielt vil vi trekke frem Ludvig Lindströms versjon av «Så skimrande var aldrig havet».

I denne delen fikk vi også oppleve Solveig Kringlebotn, med stor parykk, i en «langflat tango» som Carmencita.

Hva hun er god for

Herlig sang og musikk. Det var likevel først da Solveig Kringlebotn begynte å synge opera at vi fikk oppleve verdensstjernen og høre hva hun virkelig er god for. Først i «Rusalkas sang til månen» av Dvorak. Deretter i en duett med sin niese Ina, fra «Hoffmans eventyr» av Offenbach.

Deretter var det Ina og kjærestens tur til å vise hva de kan. Det gjorde de fra Porgy and Bess, mens alle tre sang fra Mozarts «Cosi fan tutte».

De avsluttet omtrent der de begynte, med «Sne» av Sigurd Lie – i elektroformat.
Norsk sang- og musikkpublikum har den senere tid blitt kritisert for å gi stående applaus nesten uansett. Vi var av den klare mening at i Kolben var anerkjennelsen ekte. Dermed fikk vi også med oss en godbit av islandske Björk.