– Motorsykkelen den beste psykologen

KRÅKSTAD: Krykkefutteralet på bagasjebrettet har han lagd selv.

– Sånt er ikke å få kjøpt, gitt. Så det er egenprodusert av et takrennenedløp kledd med skinn, sier 48-åringen mens han manøvrerer seg fra rullestolen, via krykkene til sin Harley Davidson.

Spesialbygd for motorsyklisten med ett bein.

Mistet beinet

Tidligere kjørte han Yamaha.
– Å kjøre sykkel var det jeg koste meg aller mest med, forteller han. Men det var før ulykken. Arbeidsulykken.
Tom jobbet for Bull Trans. Kjørte semitrailer, hvis oppdrag var å flytte gravemaskiner for andre.

Den dagen i 2002 feide han planet fritt for grus.
– Så klappa hengeren sammen. Med beinet mitt imellom.

Da han ble fri fra smertestillende, sto det klart for ham: Han skulle på sykkel igjen!

Lammet den første ttiden

– Den første tiden er du helt lamma. Får ikke til en dritt. Jeg fikk mye hjelp av ekssamboeren. Men all verdens hjelp er nytteløst hvis du ikke gjør noe selv. Du må ville! sier han energisk.
Først bygde han om en vanlig tohjuling så den fikk sidevogn. Sidevogna skulle gi stabilitet.
– Til en viss grad, ler Tom. En dag han la over i svingen, gikk det nesten galt.

– Det var ikke moro.
– Hva er egentlig forskjellen på å kjøre sykkel med ett i stedet for to bein?

– Du holder igjen med beina for ikke å skli av sykkelen. Vanligvis bremser man med høyrebeinet. Og tenk deg at jeg skal stoppe i et lyskryss og må støtte med høyrebeinet. Da er det panna som treffer først, kan du si, illustrerer han med glimt i øyet.

Forelsket

Det ble nye turer i furtebua. Sidevognen ble kassert. Tom var klar for en trike (motorsykkel med tre hjul). Han tok en ordinær sykkel, skiftet ut akslingen med en for to bakhjul, og var klar for landeveien.

– Men det håpløse er at du kan være så kreativ du vil: Du får ikke godkjent en sykkel som er selvbygd.
Allerede i fjor sommer hadde han forelsket seg i Harleyen.
– Følelsen er som med alt annet du faller for. Den bare sto der og glinsa til meg! blunker han.

Tom lot følelsene styre og skaffet seg sin flamme.
– Kjøpte den som tohjuling og sendte den til Holland for å få den bygd om.
Prisen snakker han ikke om. Sykkelen kan ikke måles i penger uansett. Den har gitt ham livsgnisten tilbake.

Terapeuten

Gromlyden danner bakteppe for Katthult fra høyttalerne i det han vrir om tenninga.
– Noen mener kanskje jeg er helt fjernstyrt som bruker så mye penger på noe sånt. Men dette er terapeuten min! Mens jeg sitter på sykkelen er alt greit. Problemene forsvinner. Det er bare deilig! ivrer han.

Tenker seg om:

– Så lenge du alltid har likt å drive med noe sånt, så gjør det noe med huet ditt å komme på sykkel igjen. Føler at du mestrer. Kjenner luftdraget og får fullt av knott og fluer i øya. Jeg har det godt så lenge jeg er på sykkelen. Nøyer meg mye heller med en sånn terapeut enn å prate med noen som egentlig ikke bryr seg om deg, bare de får pengene sine.

Nordkapp

Jomfruturen i sommer gikk til Nordkapp og strakte seg over fem uker. Med krykkene i futteralet og rullestolen på sykkelstativ. Harleyen trakk både henger og combicamp.

– En herlig opplevelse. Jeg kan ikke forklare det annerledes, sier han om de drøyt 1000 milene på landeveien, kompiskjøring med kamerater, Harleytreff ved Tromsø og massevis av natur. Manglende handikapdusjer på campingplasser var eneste minus.

– Men en nedtur som ulykken fører med seg noe godt: Det gir et nytt syn på livet, når du ikke lenger kan stå opp og tru at alt er i orden. Når du greier deg selv, bryr du deg egentlig ikke så mye om andre. Nå ser jeg alt i perspektiv, og vet at mange ikke har det så greit.

Det perspektivet gir også jobben hans, som miljøterapeut i Ski kommune.
Nå drømmer han om å kjøre til Hellas neste sommer. Der arrangeres Superrally.
– Å delta på sånt er også mestring. Livet dreier seg jo om å oppleve ting!