– Elevene må lære seg å møte opp i tide

LANGHUS: Få vet mer om Follo-skolene enn Mette Myklebust (65) og Kari Borge Norheim (61). De har til sammen over 70 års erfaring.

De siste 15 årene har de vært rektor ved henholdsvis Langhus skole og Haugjordet ungdomsskole, men nå har begge bestemt seg for å gå av med pensjon. ØB samlet den rutinerte duoen for å få dem til å dele sine syn.

Svar uten silkepapir

Svarene kom uten sløyfe og silkepapir. For selv om vi satt ovenfor to dannede kvinner, var de klare på at skolen egner seg best for snille jenter, dårlige lærere blir avslørt og foreldrene kan lære seg å trekke pusten to ganger.

Men la oss gjøre dette litt mer pedagogisk og ta et tema om gangen.

Flest gutter gir opp

Dagens elever testes og vurderes. Det gjelder å gjøre det bra i matte, norsk og engelsk. Men det er ikke alle som får så godt tak på det teoretiske.
– Mange lærer best via praktiske fag, men dem er det nesten ikke noe igjen av. Det er flest gutter som gir opp, for de har liten mulighet til å vise at de er gode til noe eller få utløp for aktivitetstrang, sier Kari Borge Norheim.

– Disse elevene må lære å møte opp og delta. Ellers er de ute av den videregående skolen før de kommer inn.
– Hva kan gjøres?
– Vi trenger flere folk i skolen med bred erfaring. Dagens lærere er ofte for like, mener rektoren på Haugjordet.
– Noen vaktmestetyper, skyter Mette Myklebust inn.
Rektorene vil gjerne ha valgfagene tilbake.
– Er det bare guttene som mistrives?
– Skolen i dag egner seg best for snille, flinke jenter. De er mest pliktoppfyllende, fastslår Borge Norheim.

Ikke koseskole

Emosjonell intelligens, eller EQ om du vil, er blitt et varemerke for Langhus skole. Mette Myklebust er opptatt av at elevene skal ha det godt, men vil ikke ha noe negativt stempel som koseskole.
– Vi forventer at elevene gjør lekser, men trygghet og trivsel må ligge i bunnen for all læring, ellers kommer det sperrer. Den enkelte lærer er det viktigste for at vi skal lykkes, og skolen er blitt mer profesjonell, sier Myklebust.

– Det er slutt på den tiden du kan stå i fred og ro og være en dårlig lærer. Nå er det teamarbeid og åpne dører, der lærerne kan støtte og avlaste hverandre, følger Borge Norheim opp.

Rektorene ser at det har vært en dreining i undervisningsmetodene den siste tiden. En periode skulle elevene ta initiativet mens lærerne veiledet.
–Nå har lærerne tatt et skritt frem igjen. Det er greit med kateterundervisning og de bestemmer mer.

Gode til å argumentere

– Har elevene endret seg?
– Vi har hatt noen år der det har vært mye jeg, meg og mitt, og de har vært mindre flinke til å se andre. Nå svinger dette til det bedre igjen, sier Mette Myklebust.
– Dagens unge er også gode til å argumentere, mener Kari Borge Norheim, som fortsatt lar seg sjarmere av ungdomsskoleelevene.


Engasjementet til foreldrene har økt kraftig i løpet av de årene de to kvinnene har jobbet i skolen.
– Da jeg startet, så jeg knapt en far, sier den avtroppende Langhus-rektoren. Hun skryter av samarbeidet med dagens unge foreldre.

Ved skolen er det første kvarteret om morgenen satt av, slik at foreldrene kan komme inn og spørre hvis det er noe de lurer på.

– Men det er en del foreldre som vil at vi skal gi tilbakemelding om at barna er kommet til skolen. De er engstelige for at det skal ha skjedd noe etter veien, men dette er ikke så enkelt med full klasse, sier Myklebust.

Foreldrene er mye tettere på skolen nå enn tidligere. Vi har stort press for å svare på SMS og mail, som tikker inn hele tiden.
– Kan det blir for mye?
– Enkelte foreldre kan trekke pusten to ganger før de skriver.

Må få dem opp om morgenen

Foreldrene må hjelpe til og få opp barna om morgenen.
– Hva forventer dere av foreldrene?
– At de følger med, oppmuntrer og viser interesse. Vi forlanger ikke mye leksehjelp og hjemmearbeidet skal være gjennomgått på skolen, sier Mylkebust.
På ungdomsskolen er det en tøffere hverdag å hanskes med.

Kjenne rollen sin

– Foreldrene må kjenne rollen sin. De har store forventninger til skolen, men da må de også hjelpe til og få opp de unge om morgenen. Vi kan ikke drive vekking.
Foreldrene må også ta ansvaret for hva ungene gjør på fritiden. Det kan skje dumme ting i helgene, men vi kan ikke bruke skoletiden til å rydde opp i dette, mener Borge Norheim.
En ting er å ta opp mobbing som tema, eller opplyse om alkoholens farer. Noen annet er det å rydde opp etter fyllefester, slåsskamper og nettkrangler.

Ville ansatt flere

Vi er redde for at lærerne skal bli veldig slitne.
Dette har ikke vært et intervju om at skolene i Ski må kutte. Men la oss snu det hele:
– Hva ville dere ha gjort hvis dere fikk noen millioner ekstra?
– Ansatt flere. For selv om det blir færre folk, blir ikke kravene mindre. Vi er redd dagens lærere skal bli veldig slitne, sier Mette Myklebust og Kari Borge Norheim.

Kari Borge Norheim

• Bor i Oppegård.
• Rektor på Vevelstad ungdomsskole og senere Haugjordet ungdomsskolen siden 1995.
• Startet som vikar på Ski ungdomsskole i 1972.
• To år som lærer på Vevelstad ungdomsskole da den var helt ny.
• Lærer i Vestby i 20 år ved Follo Folkehøgskole og Risil ungdomsskole.
• Ble rådgiver, og trodde hun skulle være det hele livet.
• Går av etter dette skoleåret.
• Skal som pensjonist glede seg med barnebarna, reise, trimme, lese, ta opp språk og ta frem veven.

Mette Myklebust

• Bor i Ski.
• Rektor på Langhus skole i ca. 15 år.
• Startet som vikar i Ski-skolene i 1972 før hun fullførte lærer- utdanningen.
• Eneste lærer på Mørk skole i Skotbu i 1978 med tilpasset opplæring fra 1–3 klasse.
• Lærer på Langhus skole siden 1979.
• Ble inspektør og trodde hun skulle være det resten av arbeidslivet.
• Kose seg med hagearbeid, reise, lese og få skikk på valpen.