Hvis vi kommer til OL, blir det hockey for alle penga.

SKI: – Vi var nær ved å kvalifisere oss for OL i Japan i 1998. Derfor har jeg så utrolig lyst til at vi skal klare det denne gang, sier Hille, som debuterte på det norske kvinnelandslaget i ishockey så tidlig som i 1990. Etter et opphold på flere år, valgte hun å satse igjen i fjor da ishockeypresident Ole Jacob Libæk fikk overtalt selveste George Kingston til å trene de norske kvinnene. Nå er hun – blant annet sammen med Marianne Dahlstrøm (41), søster til Pål og Ole Eskild – en av veteranene på det norske laget.
– Tror du på OL-plass?
– Jeg har tro på George Kingston. Coaching er utrolig viktig i ishockey, og det er han flink til, svarer hun.
Norge har i dag mange spillere som er gode hver for seg. Noen spiller profesjonelt i Sverige, noen er i USA, resten her hjemme.
– Men på grunn av økonomien har vi ikke hatt så mange samlinger. Men nå skal vi først på en ukes tur til Stockholm med trening og kamper mot de beste svenske klubblagene. Hvis vi greier å trekke sammen, kan det være mulig. Ja, jeg tror det er mulig.

Bare må trene.

Vi treffer Camilla Edi Hille hjemme i Drømtorpjordet i Ski. Som trebarnsmor har hun en hektisk hverdag, men roser mannen Christian Pedersen som alltid stiller opp når hun skal trene. Kanskje hjelper det at hun for noen år siden ga seg med hockey og ble med ham til USA i fire år, slik at han kunne få tatt sin doktorgrad.
– Han ser hvor stor glede jeg har av dette. Jeg bare må trene og være i aktivitet, sier Hille. Som også har spilt både fotball og innebandy.
Hun er født og oppvokst på Vålerenga i Oslo, der det var hockey som valgfag på skolen og to isflater like i nærheten. Spilte du ikke hockey da, ble du ansett for å ikke være "helt god".
Etter at hun gjorde come back på landslaget, har hun imidlertid valgt å spille for Jordal, kanskje klubben med landets største kvinnelige hockeymiljø.
Da ØB ringte, hadde hun akkurat hatt besøk av en tidligere lagvenninne som hadde med seg en overtrekksdrakt som det aller første kvinnelige norske hockeylandslaget brukte i 1989.
– Og vet du, den passer, smilte Hille. Dermed bestemte vi oss for å ta bildene med den på.

Ikke imponert.

De første årene Camilla Edi Hille spilte på det norske landslaget, kjempet de (nesten) jevnt med Sverige. Men så ble den norske satsingen på kvinnelandslaget liggende nesten brakk i noen år, og svenskene fikk - og har fortsatt - et langt forsprang. Derfor må Norge nå nøye seg med å matching mot svenske klubblag - som AIK, Segeltorp og Brynäs.
– I dag har for eksempel juniorlandslaget til Sveits et større budsjett enn det vi har, sier Hille. Etter å ha spilt over 50 landskamper, reist nesten verden rundt, tatt EM-bronse og en femteplass i VM, er hun ikke imponert over hvordan Norge legger forholdene til rette – verken økonomisk eller anleggsmessig, verken for ishockey eller andre idretter.

Blir verre.

Etter treningsopphold og – kamper i Sverige, går turen nærmest rett til Slovenia der Norge møter Østerrike, Storbritannia og hjemmelaget.
– Det bør være overkommelig motstand, mener hun.
Vinneren av den kvalifiseringen, går så videre til andre kvalikrunde i november, som spilles enten i Kina eller Tyskland.
– Da blir det verre, tror hun.

Godt i gang.

– Og hvis dere kommer til OL, må du vel fortsette til 2010?
– Ja, erru gæ'ern! Da blir det hockey for alle pengene, nesten bokstavelig talt, frem til 2010, lover Camilla Edi Hille.
– Og hvis dere ikke kommer til OL?
– Da blir det å satse minst mot VM i mars. Nå når jeg er så godt trent og så godt i gang, fortsetter jeg minst så lenge. Deretter få vi vel se. Men jeg er som sagt avhengig av å trene, nesten hver dag, avslutter hun. Og lar alle muligheter henge litt i lufta.