Norges svar på Chet Baker

SKI: Vi skulle egentlig varmet oss i solen fremdeles, men på en ellers sur og våt lørdag ettermiddag var det deilig å krype inn i Ole Jørn Myklebust sitt varme og tilbakelente univers i Rådhusteaterfoajeen.

Melankolsk

–Vi skal ta en ballade, sier Ole Jørn og ser lurt over brillene sine. Så kommer de på rad og rekke. Forkjærligheten for Jule Styne og Sammy Cahn er til stede når han gjør låtskriverparets nydelige «I fall in love too easily». Senere kommer Jerome Kerns «I’m old-fashioned» og Irving Berlins «How deep is the ocean» med like stor respekt. Ole Jørn og hans medmusikanter lurer seg inn i hjertet til de oppmøtte, og klarer også å snu totalhavariet på starten av Victor Schertzingers «I remember you» til det reneste publikumsfrieri. Frie tøyler og løs jakke tar seg godt ut i intimt jazzselskap, og Ole Jørns stemme og trompet er som silke.

Eget stoff

Med sin kvartett OJ4, har Ole Jørn Myklebust også egne komposisjoner, som blant annet 40-talls stoff klarer å smyge seg fint inn i totalsammenhengen. «Colours» og «When» er mer komplekse akkordmessig, men har en tilbakelent kraft. Mye av jazzen er preget av egoisme, med slitsomt solospill og like oppbyggingsmønster for hver låt. I OJ4 sitt tilfelle går melodien og totalen foran individualistene, og selv om både Ove Alexander Billington (piano), Sigurd Hole (kontrabass) og Pål Hausken (trommer) innehar alle de kvaliteter var det samspillet og evnen til å tilnærme seg den helhetlige formidlingen som seiret lørdag.