Nykommerne vil Skotbu vel

SKOTBU: Faren for å få løslatte straffanger til bygda, samlet befolkningen i 1925. De ble Skotbu vel stiftet, og i år kan det feire 85-årsjubileum. Opprinnelsen kommer vi litt tilbake til, men først en presentasjon av dagens drivkrefter. Kirsti Lynne har vokst opp på Skotbu og har sittet som leder av velet de siste tre årene. Med seg har hun blant annet hatt Victor Krüger, som er en av nykommerne på byggefeltet.
– Et spørsmål som raskt dukker opp er: Hvorfor Skotbu?
For stille til å sove
Victor Krüger er fra Oslo, har en bror i Oppegård og hadde lyst til å flytte til denne delen av byen.
– Det er her det er hyggelig, så jeg begynte å lete.
Nå hadde det seg slik at arkitekten var med på visningen i Mørkveien og gjorde det klart at det var mulig å endre på vegger og forme huset som du ville.
Da var Krüger solgt, og familien på Skotbu har snart vokst fra to til fire.
– Første natten her sloknet jeg av flytteutmattelse. Den andre fikk jeg ikke sove fordi det var så skummelt stille. Dette var noe annet enn Storo.
Men tenk så fint. Nå bor vi midt i skogen, med masse folk på samme alder rundt oss, og vi møtes med barna på lekeplassen. Skiene kan du også spenne på deg ved trappen, og det 250 meter til barnehagen.
– Hvorfor ble du med i velet?
– Du har selv ansvar for å bli kjent med folk rundt deg og gjøre noe for å trives. I blokken i Oslo hilste jeg ikke på noen.
Et vel i vekst
Victor Krüger har sagt ja til å stille til valg som leder av velet. Han tar over en forening i medgang. Nå er det over 100 medlemmer, og det har økt med over 40 de siste tre årene.
Velet har arrangert juletrefest i Skotbu helt siden starten i 1925. To andre arrangement, som er blitt en tradisjon er Skotbufestivalen og eldrefesten.
– Nå blir min oppgave å få mange til å gjøre en liten jobb. Vi må gripe tak i det folk er opptatt av, og nå har vi fått gatelysene til å fungere i Mørkveien.

Ingen fanger
Så tilbake til starten. I 1925 var det planer om å legge et «optagelseshjem for løslatte straffanger» til villa Framnes ved Skodbo stasjon, som det het den gang. Det ble forfattet et brev til landsstyret for optagelseshjemmet, der det ble protestert kraftig, mot et slikt hjem i stedets mest trafikkerte strøk. Planene ble derfor skrinlagt.