Sluttbruker avgjør

Det er hvem som til syvende og sist bruker Drømtorphallen som avgjør om halleier Høegh Eiendom får refundert merverdiavgift for bygging, drift og vedlikehold.

Annonse

Følg Østlandets Blad på Facebook:

Annonse

SKI: Høegh Eiendom AS skal bygge og stå som eier av den planlagte hallen ved Drømtorp videregående skole. Akershus fylkeskommune skal stå som leietager. For fylkeskommunen og andre offentlige instanser gjelder det samme regler for mva-pliktige. Det vil si at når Høegh Eiendom sender regning for leie til fylkeskommunen, er den inkludert merverdiavgift (moms). Fylkeskommunen betaler momsen, og får så refundert sine utgifter fra Staten.
Skulle fylkeskommunen leie ut hallen til noen som ikke er mva-pliktig, det vil si frivillige lag og foreninger som for eksempel et idrettslag, får Høegh Eiendom ikke full refusjon av moms verken på byggekostnadene eller kostnadene til drift og vedlikehold av hallen. Dette tapet må halleier kompensere ved å kreve høyere leie fra den som er sluttbruker, i dette tilfelle idrettslaget.
–Det er viktig at hele kjeden, fra utbygger til leietager til fremleier, er registrert som mva-pliktig virksomhet, påpeker Tom Kristian Hansen, direktør for Bygg & innkjøp i Akershus fylkeskommune.
Fylkeskommunen kan med andre ord leie hallen videre til for eksempel Ski kommune uten at det slår tilbake på Høegh Eiendom. Men det forutsetter at det faktisk er Ski kommune, enten det er elever eller ansatte, som bruker halltiden. Ski kommune kan ikke tilby halltiden til et idrettslag uten at det går ut over momsrefusjonen. Kommunen kan tilby dem å bruke hallen, men da må det være helt og fullt gratis for idrettslaget. Dersom kommunen vanligvis gir økonomisk støtte til et idrettslag og så kutter i den fordi de slipper å betale for halleie, anses det ikke lenger for å være gratis.
Det er altså sluttbruker som avgjør i hvilke grad utbygger får refundert moms både på byggekostnader og kostnader for drift, renhold, vedlikehold.

Hvem er mva-pliktig?

Merverdiavgift (MVA., eller "moms" i dagligtale) er en omsetningsavgift på det endelige forbruket av varer og tjenester. Utgangspunktet er at det skal beregnes merverdiavgift ved all omsetning.
Noen varer og tjenester er særskilt fritatt for beregning av merverdiavgift ved omsetning, såkalt nullsats. Det gjelder for eksempel omsetning av bøker i siste omsetningsledd, aviser og brukte biler. Omsetningen er likevel innenfor MVA.-området og gir selgeren rett til fradrag for inngående avgift.
Noen tjenester er særskilt unntatt fra merverdiavgiftsloven. Viktige unntak er helse- og sosialtjenester (for eksempel pass av barn), undervisning og kultur, men det finnes mange grensetilfeller og unntak fra unntakene også. Virksomheter som bare har omsetning utenfor MVA.-området, skal ikke registreres i avgiftsmanntallet.
Alle næringsdrivende (og offentlige institusjoner) som kjøper programvare, konsulenttjenester osv. fra utlandet for eksempel over Internett, skal betale MVA. hvis tjenesten er avgiftspliktig her i landet.
En næringsdrivende blir avgiftspliktig når omsetningen av avgiftspliktige varer og tjenester har oversteget 50 000 kroner i en 12 måneders periode. Du skal altså legge til MVA. på (hele) den første fakturaen som overskrider grensen. Da må du ha ordnet med registrering på forhånd.
Veldedige og allmennyttige organisasjoner skal ikke registrere seg før avgiftspliktig omsetning har passert 140 000 kroner.

Kilde: Brønnøysundregistrene