Klubbmestere i (fri) dressur

DRØBAK: – Dressurridning er ikke helt vår greie, ler Maya Surana (11) og Charleen Tømt (12).
Maya ble klubbmester i dressurridning med 160 poeng, fulgt av Charleen og Kristin Røsjø på delt andreplass med 158 poeng.
Og det er ikke helt hestenes greie, heller, ifølge styreleder Eva Westby i Drøbak rideklubb.
– Se der. Hesten vet ikke helt hva den skal gjøre når den skal rygge, peker hun mens juniorklassen er i aksjon.
– De aller fleste hestene som er med her er spranghester, forteller Eva Westby, som legger til at det er viktig at sprangryttere også rir dressur, for å gjøre hesten lydig og oppmerksom på rytteren.
Det var 26 deltakere på klubbmesterskapet i dressur lørdag, mens tallet ble doblet under sprangridningen i går.
Men hva er egentlig dressurridning? Maya og Charleen forklarer:
– Vi følger et program hvor alle skal gjøre det samme. Det er en rekke punkter i en spesiell rekkefølge.
– Det er viktig å ri pent og ha kontroll over hesten, sier Charleen.
– Rideveiene skal være fine, sier Maya.
Her er samspillet mellom hest og rytter viktig, og det er trening og atter trening som skal til både for den tobeinte og den firbeinte.

Sprangryttere

– Du er vel kjempefornøyd med seieren, Maya?
- Ja, jeg er det, smiler Maya ettert å ha gått til topps med Andretta, en irsk sportsponny. Både Maya og Andretta er like gamle, elleve år.
– Jeg fikk en shabrak (et salunderlag) og to hvite bandasjer i premie.
– Er bandasjene til deg?
– Nei, de er ikke til meg. De er til hesten!
Dessuten vanket det medaljer – som seg hør og bør – til de beste. Dette var den første dressurkonkurransen både for Maya og Charleen, som i likhet med de fleste andre rytterne i klubben satser på sprangridning.
– Sprangridning er mest gøy, med mer fart og spenning, sier jentene.

Publisert mandag 22. november 2004 kl. 00:00.
Sist oppdatert mandag 22. november 2004 kl. 10:28.