En bussjåfør med godt humør

Drøbak: – Det er jo litt mye oppmerksomhet for en skarve bussjåfør, mener en blid Gunnar Aass om Facebook-siden passasjerene opprettet for å hedre ham. Siden har nå over 1000 medlemmer.

Buss 541 ankommer Fred Olsens gate i Oslo, dørene går opp.

– Hei, hei, trivelig å se deg igjen. Lenge siden du har vært her nå, sier Gunnar til en passasjer.

Gunnar Aass (63) startet som bussjåfør 17. mai 1986. I 15 år har han kjørt ruta Drøbak - Oslo, og han har 26 års jubileum 17. mai i år. Øyekontakten er høyst tilstedeværende, og smilet lett tilgjengelig når han tar imot passasjerene.

– Du må kjøpe billett på den automaten der. Veksle? Skal vi se, sånn. Nei, vent. Du skal ha en tier også du, humrer Gunnar.

Buss 541 kjører mot Drøbak.

Facebook

«Mener du også at Bussjåfør Gunnar bør være tiårets hyggligste bussjåfør?» er en Facebook-side opprettet av passasjerer.

– Det var barnebarna som så det først. «Veit du at du er på Facebook», sa den yngste til meg. Det er morsomt, men samtidig litt skremmende. Om han som starta siden kommer på skal jeg spøke og si at han ikke får være med. Han ligger tynt an da, sier Gunnar med glimt i øyet.

Hvor mange som likte siden, kom som en overraskelse på Gunnar. Hele 1.050 likes i skrivende stund.

– Jeg er litt forundra at så mange er begeistret for måten jeg gjør jobben på. Jeg tulla med minste barnebarnet, spurte om jeg snart hadde like mange fans som han der Bieber. Da fikk jeg kjapt svar at jeg hadde et stykke igjen, ler Gunnar.

Vil du heller kjøre bil? Her er bruktbilene!

Konduite

I alle sine år som bussjåfør er det en ting Gunnar alltid har hatt i bakhodet.

– Da vi var på opplæring var selskapet veldig opptatt av ordet konduite. Jeg tror det er fransk og har noe med oppførsel å gjøre, sier han.

Og det franske ordet har vært med på å forme Gunnar sin stil over 26 år.

– Alle sjåfører har sin egen stil. Min stil er å være høflig og jovial. Det handler om å møte passasjerene. Se dem i øynene og si noen gode ord. Det blir triveligere da, smiler Gunnar.

Les flere saker om trafikk, bil og motor her!

Kolleger

Bussen kjører ut fra Oslo. Ventilen som senker bussen for påstigning er ødelagt. Hjulene subber opp i hjulrommet.

– Huff, nå må jeg ringe og høre om vi kan bytte buss, sier Gunnar.

Før han rekker å ta opp telefonen er hånden opptatt. En annen buss passerer og Gunnar vinker energisk, nærmest med hele kroppen.

– Det er viktig å ha gode kolleger i denne jobben, det er det forsåvidt i alle jobber. Jeg jobber med mange trivelige og flinke folk, sier Gunnar.

Autografen

Bussen humper mot Drøbak. En ung jente kommer på ved Dyrløkke.

– Hei, Gunnar. Jeg ser du blir intervjuet igjen. Hvor mye er det for autografen nå?

– Er det deg ja, lenge siden du har vært her nå. Trivelig. Autografen står høyt i kurs vettu, den er vel på et par tusen nå, ler Gunnar.

Den unge jenta forsvinner bakover i bussen. Munnvikene sitter litt høyere.

– Det er viktig å være høflig og blid mot de som er i skolepliktig alder. Man kan forme dem som gode kollektivreisende. Det er mye høflige og fine ungdommer i Drøbak, syntes Gunnar.

Penjson?

Bussen skraper mot en fartsdump i Drøbak sentrum. Det føles som lett turbulens.

– Huff, nå er det nesten så gebisset detter ut, humrer Gunnar, men han påpeker at han ikke bruker gebiss.

Selv om han nærmer seg pensjonsalder er ikke det noe han trakter etter.

– Når helsa fungerer blir jeg sittende. Jeg er tross alt bare en ung mann på 63, humrer han.

Men for et par år tilbake var det uvisst om Gunnar kom til å kjøre bussen igjen.

– Jeg fikk diagnosen kreft. Det var en vemmelig tid og bare man hører ordet kreft setter det en støkk i deg. Men heldigvis ble det oppdaget tidlig og operasjonen var vellykket. Men livet blir litt forandret, sier Gunnar.

Nattbussen

Det hender Gunnar kjører nattbuss. På Facebook er det en person som hyller 63-åringen. Han skulle av ved Heer og sovnet. Julebordet hadde sin velkjente effekt. På siste stoppested våknet personen. Gunnar husker denne episoden spesielt godt.

– Det er veldig sjelden at jeg kjører nattbuss, men den episoden husker jeg. Hva skal man gjøre da? Jeg sa jeg kunne kjøre han hjem, det var det riktige å gjøre, og han satte pris på det, sier Gunnar.

Vi har nå nådd brygga i Drøbak, den siste holdeplassen. ØB stiger ut mens Gunnar bytter buss for tilbaketuren.

Det har vært en svært trivelig busstur.